Unge bilførere

Dette mener Trygg Trafikk

• Gjenerverv av førerretten i prøveperioden må innføres som ny praksis (prøveordning) med kurs og atferdsregistrator for fartsdømte som del av samfunnsstraffen. 
• Inndragning av kjøretøy må i større grad benyttes ved betydelige fartsovertredelser og ruskjøring. 
• Målrettede kampanjer som handler om atferd, kunnskap eller holdninger må være kunnskapsbasert og nå alle unge med ferskt førerkort. 

---

Høy ulykkesrisiko blant unge førere 

Unge og eldre har høyere risiko for å bli involvert i trafikkulykker enn middelaldrende¹. Dette gjelder alle trafikantgrupper. For de eldste er risikoen redusert etter 2010, og reduksjonen har fortsatt i perioden fra 2018 til 2022. Unge bilførere har også hatt en sterk risikoreduksjon frem til 2018, men nå har utviklingen flatet ut. I 2022 var 19 prosent av alle trafikkdrepte personer yngre enn 25 år². 

Ungdom i alderen 18–24 har høyest ulykkes- og skaderisiko sammenliknet med andre aldersgrupper¹. De fleste blir drept eller hardt skadd i bilulykker, enten som fører eller som passasjer³. At det er høyere ulykkesrisiko blant bilpassasjerer i denne aldersgruppen, kan forklares med at de i stor grad sitter på med andre ungdommer, som i sin tur har høyere risiko enn andre aldersgrupper¹.  

Manglende erfaring er en viktig årsak til ulykker 

Ungdom debuterer i nye trafikantroller, og forutsetningen for å møte nye utfordringer preges av blant annet manglende erfaring. Bil, sykkel, moped og motorsykkel er krevende når det gjelder å unngå konflikter med annen trafikk og eneulykker. Evnen til å ta riktige beslutninger og overstyre emosjonell påvirkning er under utvikling hele livet, men spesielt frem til midten av 20-årene.  

Det er mange grunner til at ungdom har generelt høyere ulykkesrisiko enn andre aldersgrupper. Forskning viser at faktorer som spiller inn, er kjønn, mer risikofylt atferd som å droppe bilbelte, høy fart og promillekjøring⁴, manglende erfaring og sosial påvirkning⁵. Ungdommer er også dårligere til å evaluere egne kjøreferdigheter og undervurderer ofte risiko i trafikken⁶. 

Noen ungdommer bruker fortsatt bilen for å oppleve spenning og mestring. Dette fører til risikoatferd på en arena hvor de fleste ønsker høyest mulig sikkerhet. 

Føreropplæring reduserer ulykkesrisiko 

Dagens føreropplæring ble innført i 2005. Det er sannsynlig at den i stor grad har bidratt til å redusere risikoen blant unge førere⁷.  

Fortsatt effekt er avhengig av at kvaliteten opprettholdes og videreutvikles. Opplæringen omfatter blant annet trafikalt grunnkurs som flere steder kan gjennomføres som valgfag på ungdomstrinnet. 

Mengdetrening er også viktig i føreropplæring for å bedre oppfatning av risiko og oppmerksomhetsstyring. Dette kan forklare ulykkesreduksjon etter de ti første månedene med førerkort⁸. 

Dobbel prikkbelastning for ferske førere har god effekt 

De to første årene med førerkort klasse B (personbil/varebil) er føreren underlagt en prøveperiode⁹. Denne omfatter blant annet dobbel prikkbelastning i forhold til andre førere for samme regelbrudd. Åtte prikker eller mer i løpet av tre år vil resultere i tap av førerretten for seks måneder. Tap av førerretten i prøveperioden medfører at full førerprøve må tas for å få førerretten tilbake. Etter innføring av dobbel prikkbelastning, så vi en nedgang i antall overtredelser og i ulykkesrisikoen for ferske sjåfører, noe som tyder på at ordningen har hatt en god effekt¹⁰. 

Spesielt risikoutsatte unge førere 

I trafikksikkerhetsarbeidet differensierer vi ofte mellom unge førere generelt og spesielt risikoutsatte unge førere. De spesielt risikoutsatte kjennetegnes ved det vi kaller ekstrem atferd. Dette er kjøring langt over fartsgrensen eller langt over det som forholdene tillater. Ekstrem atferd omfatter også ruskjøring og andre alvorlige regelbrudd. 

Politiet viser til en klar sammenheng mellom grove fartsovertredelser og alder¹¹. Det er en tydelig overvekt av 18–20-åringer for de groveste fartsovertredelsene, mens for alle fartsovertredelser er det likt fordelt på alder. For ruskjøring topper 19-åringer statistikken, med synkende tendens desto eldre føreren er.  

Alle unge førere trenger oppdatert kunnskap om trafikksikkerhet – både føreropplæring og informasjon som treffer. 

Atferdsregistrator mot risikoutsatte unge førere 

Trygg Trafikk gjennomfører for tiden (2024) et forsøk med bruk av kurs og atferdsregistrator for fartsdømte som mister førerretten i prøveperioden¹². Dom på særvilkår gjør det mulig å pålegge unge å kjøre med atferdsregistrator som del av samfunnsstraffen. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen, politiet og Kriminalomsorgen. SINTEF og Nord universitet bidrar med forskning. Tiltaket har til hensikt å påvirke unge føreres selvregulering og skal bidra til nye vaner når det gjelder fart i henhold til fartsgrense og kjøreforhold. 

Kontroll spesielt rettet mot unge førere 

Både politiet og Statens vegvesen gjennomfører kontroller spesielt rettet mot unge førere og deres kjøretøy. Noe av arbeidet foregår lokalt og er basert på kunnskap om atferdstendenser i lokalmiljøet.  

Alle typer synlige kontroller påvirker oppdagelsesrisikoen og har stor betydning for trafikantenes atferd – og dermed for trafikksikkerheten. 

Informasjon og kampanjer rettet mot ungdommer 

Norge har lange tradisjoner når det gjelder trafikksikkerhetskampanjer rettet mot ungdom. Denne typen arbeid er ofte et samarbeid mellom offentlige og frivillige / ideelle aktører.  

Nasjonale, regionale og lokale kampanjer omfatter bruk av sosiale medier, presse og media, skolebesøk og trafikksikkerhetsdager med demonstrasjoner og øvelser. Enkelte av disse tiltakene er evaluert, men det er vanskelig å finne direkte sammenheng mellom denne typen påvirkning og ulykker. Likevel kan man forvente indirekte sammenhenger gjennom effekter på kunnskap, atferd eller holdninger. 

Referanser

1. Bjørnskau, T., Høye, A.K., Ellis, I.O. & Grue, B. (2024). Risiko i veitrafikken 2021/22. (TØI rapport 2012/2024). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/publikasjoner/risiko-i-veitrafikken-2021-22 
2. Statens vegvesen (2022). Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken 2022. Statens vegvesens rapport 936. Hentet fra: https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/3103188 
3. Statistisk sentralbyrå (2024). Trafikkulykker med personskade. Drepte og skadde i ulike trafikantgrupper. År 2022–2023. Hentet fra: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/trafikkulykker-med-personskade 
4. Breen, J.M., Næss, P.A., Hansen, T.B., Gaarder, C., Klemmetsen, H. & Stray-Pedersen, A. (2022). Young adults in motor vehicle collisions in Norway: user safety errors observed in majority of cases with severe or fatal injuries. Forensic Science, Medicine and Pathology, 18(4), 456-469. 
5. Høye, A.K. (2020). Gradert førerkort og førerkort på prøve for bilførere. Trafikksikkerhetshåndboken, kapitel 6.8. Hentet fra: https://www.tshandbok.no/del-2/6-krav-til-foerere-foereropplaering-og-yrkeskjoering/6-8-graderte-forerkort-og-kjorerestriksjoner/ 
6. Gregersen, N.P. & Bjurulf, P. (1996). Young drivers: towards a model of their accident involvement. Accident Analysis & Prevention, 28 (2), 229–241. 
7. Sagberg, F. (2013). Ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger blant nye bilførere: Effektevaluering av læreplanen fra 2025 for førerkort klasse B. (TØI rapport 1287/2013). Transportøkonomisk Institutt. Oslo. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=34299 
8. Hesjevoll, I.S., Nævestad, T. & Blom, J. (2023). Føreropplæring, mengdetrening og mekanismer – En litteraturstudie. (TØI rapport 2007/2023). Transportøkonomisk Institutt. Oslo. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=76947 
9. Forskrift om prikkbelastning (2003). Forskrift om prikkbelastning (FOR-2003-09-19-1164). Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-09-19-1164 
10. Sagberg, F., Ingebrigtsen, R., & Sundfør, H.B. (2016). Prikker i førerkort ved trafikkovertredelser. Evaluering av prikkbelastningsordningen. (TØI rapport 1523/2016). Transportøkonomisk Institutt. Oslo. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=44529 
11. Politiet (2023). Politiets tilstandsanalyse for 2024 – Trafikksikkerhetsarbeid. Hentet fra: https://kudos.dfo.no/dokument/85609/politiets-tilstandsanalyse-for-2024-trafikksikkerhetsarbeid 
12. Hagen, T.A. & Tagseth, T. (2021). Ny straff for unge råkjørere: Overvåkes mens de kjører. NRK. https://www.nrk.no/trondelag/for-forste-gang-overvakes_bilen-til-unge-rakjorere-som-del-av-straffa-for-rakjoring-1.15608112