Ruspåvirket kjøring

Dette mener Trygg Trafikk

• Politiet må få tilstrekkelige ressurser til å kunne øke omfanget av trafikkontroller. 
• Helsekrav til fører må følges opp av fastlegene i større grad. 
• Alkolås som del av program for promilledømte bør prøves ut i Norge. 
• Alkolås som alternativ til tap av førerrett for personer med alkoholproblemer bør utredes.  

---

Jo høyere promille, desto høyere ulykkesrisiko 

Ulykkesrisikoen blir stadig større jo høyere promillen er¹. Risikoen dobles når promillen økes fra 0,2 til 0,5, sammenlignet med en edru fører. Den relative risikoen er på over 100 for å bli drept eller hardt skadd ved 1,2 eller høyere promille².

Narkotiske stoffer fører til økt risiko 

Narkotiske stoffer medfører også betydelig risikoøkning for en dødsulykke². I gjennomsnitt er ulykkesrisikoen omtrent seks ganger høyere for en fører som er påvirket av amfetamin, enn for en edru fører. For cannabis er risikoen nesten doblet, og to til tre ganger høyere for henholdsvis opiater og kokain. Ulykkesrisikoen avhenger av hvor påvirket føreren er, som igjen avhenger av konsentrasjon av stoff i blodet, blant annet¹.

I 1936 vedtok Norge verdens første promillegrense som var på 0,5. I 2001 ble den redusert til 0,2 promille som er dagens grense. I 2012 ble det i tillegg innført straffbarhetsgrenser for 28 narkotiske stoffer i legemidler som tilsvarer en blodalkoholkonsentrasjon på 0,2 promille, og som ikke er forskrevet av lege³. Grensene ble senest oppdatert i 2022.

Rus er en betydelig årsak i dødsulykker 

Dybdeanalyser av dødsulykker gjennomført av Statens vegvesen i 2023, viste at rus var en medvirkende faktor i 20 prosent av ulykkene⁴. Disse omfattet alkohol (9 ulykker), blandingsrus (4 ulykker) og annen type rus (6 ulykker). Ruspåvirket kjøring som en medvirkende faktor i dødsulykker har vært stabil de siste 10 årene.

Vanlige ulykkestyper blant promilleførere er utforkjøringsulykker, fotgjengerulykker, eneulykker (vs. flerpartsulykker) og utløsende enhet i flerpartsulykker (vs. ikke utløsende enhet)^1,5.

Ifølge analysen fra Utrykningspolitiet av 105 dødsulykker i 2022, hvor den ene parten i ulykken hadde skyld, viser at blant 19 dødsulykker var førere ruspåvirket (18 %). Blant disse var ruspåvirkning alene hovedgrunnen til 7 av ulykkene, mens i 10 var den en del av risikoatferden⁶.

Mange kjører ruspåvirket 

Ruspåvirket kjøring er mer utbredt enn vi liker å tro. Anslag er at det daglig kjøres 140 000 turer i trafikken av førere som er ruspåvirket⁷. I 2022 ble det registrert nesten 12 000 anmeldelser for ruspåvirket kjøring, en økning på 21 prosent fra året før⁶. Veikantundersøkelser viser at 1 av 30 førere kjører med alkohol, illegale rusmidler eller sløvende legemidler i blodet⁸. I 2022 avdekket politiet flest tilfeller natt til lørdag og natt til søndag, i timene 22.00–03.59⁶. De flest anmeldte for ruskjøring er menn (87 %) og aldersgruppen 18–27 år (29 %).

Omfanget av ruspåvirket kjøring er lavere i Norge enn i mange andre europeiske land⁹. Grunnen antas å være streng lovgivning, høyt straffenivå og lav sosial aksept i befolkningen. Likevel har ruskjøring vært en medvirkende årsak i 22 prosent av dødsulykkene i Norge de siste 10 årene. Det er et betydelig samfunnsproblem⁴.

Nødvendig med politikontroller 

Politikontroller er nødvendig for at promillegrensen skal ha en effekt på ulykkestall¹. Alle politikontroller er en ruskontroll. Politiet utføre en alkotest, eller foreløpig blåseprøve, dersom det er mistanke om at fører er ruspåvirket¹⁰. De kan også ta en alkotest når fører er innblandet i et trafikkuhell (med eller uten skyld). Deretter foretas særskilt undersøkelse som blodprøve for å fastslå hvor påvirket føreren er.

Det er viktig å påpeke: Skal politikontroller ha en avskrekkende effekt mot å kjøre med promille, må fører vurdere det som sannsynlig å bli kontrollert hvis hen begår et lovbrudd (oppdagelsesrisiko)¹¹.

Holdningsskapende kampanjer om promillens negative effekt på kjøringen, ulykkesrisiko for den enkelte (egenrisiko) og for andre (fremmedrisiko), er en del av det samlede arbeidet for å redusere ruspåvirket kjøring. Kampanjer kan bidra til større effekt av politikontroller¹¹. Bøter, prikker og inndragelse av førerkort er også viktige tiltak.

For mange førere får beholde førerretten 

I 2016 ble det innført nye og tydeligere helsekrav til førerretten¹². Helsekravene er ikke oppfylt dersom bruk av alkohol, rus- eller legemidler fører til økt trafikksikkerhetsrisiko. Helsepersonell har plikt til å melde pasienter som ikke tilfredsstiller helsekravene til Statsforvalteren, som når de finner at grunnlaget er tilstrekkelig, anmoder politiet om å inndra førerretten^13,14.

Erfaringer viser at denne muligheten ikke benyttes så ofte som problemet og potensialet skulle tilsi. Ifølge en rapport fra Statsforvalteren i Trøndelag gjør fastlegene sjelden slike vurderinger av sine pasienter, noe som innebærer at mange førere med stort forbruk av medikamenter og/eller tungt alkoholforbruk beholder førerretten¹⁵.

Alkolås som tiltak mot promillekjøring vurderes 

En alkolås er en teknisk anordning som forhindrer alkoholpåvirket kjøring. Føreren må avlegge pusteprøve før motoren kan startes. Alle busser og minibusser som driver persontransport mot vederlag registrert etter 2019, må være utstyr med alkolås¹⁶. Det skal vurderes om dette også vil gjelde drosje¹⁷. Alkolås er ikke standardutstyr på nye personbiler, men en regulering fra EU fastsatte krav om at fra 2022 skal alle biler være klargjort for ettermontering av alkolås¹⁸.

Det anslås at å installere alkolås i alle personbiler (primært tiltak), vil redusere antall drepte og hardt skadde med opptil 11 prosent¹¹. Som sekundært tiltak, det vil si installert i konkrete kjøretøy til promilledømte eller som del av et behandlingsprogram, viste en reduksjon på opptil 15 prosent i alkoholrelaterte ulykker.

Som oppfølgingstiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025 vurderes det to ordninger for bruk av alkolås¹⁷. Den ene gjelder bruk av alkolås som del av program mot ruspåvirket kjøring for promilledømte som et alternativ til tap av førerretten (tiltak 11). Programmet kan idømmes som alternativ til ubetinget fengselsstraff og tap av førerretten. Den andre ordningen gjelder alkolås som alternativt vilkår for førerrett for personer med alkoholproblemer (tiltak 12), hvor legen vil ha mulighet til å foreskrive alkolås for personer med alvorlig alkoholproblem. Det er frivillig å delta i programmet. Disse tiltakene er prøvd i andre land med gode resultater¹⁹.

Kilder

1. Høye, A.K. (2022a). Lovregulering av promillekjøring. Trafikksikkerhetshåndboken, kapitel 8.6. Hentet fra: https://www.tshandbok.no/del-2/8-kontroll-og-sanksjoner/8-6-lovregulering-av-promillekjoring/
2. Høye, A.K. (2022b). Impaired driving and road safety. TØI report 1925/2022. Hentet fra: https://www.toi.no/publikasjoner/promillekjoring-og-ulykker
3. Forskrift om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol (2012). Forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. (FOR-2012-01-20-85). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-01-20-85
4. Statens vegvesen (2024). Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken 2023. Rapport 1014. Hentet fra: https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/3166609
5. Gjerde; H., Valen, A., Frost, J. & Pasnin, L.T. (2020). Rusrelaterte dødsulykker i vegtrafikken 2005–2018. Oslo: Oslo universitetssykehus. Hentet fra: https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/ulykkesdata/temaanalyse-rusrelaterte-dodsulykker-i-vegtrafikken-2005-2018.pdf
6. Politiet (2023). Politiets tilstandsanalyse for 2024 – Trafikksikkerhetsarbeid. Hentet fra: https://kudos.dfo.no/dokument/85609/politiets-tilstandsanalyse-for-2024-trafikksikkerhetsarbeid
7. Politiet (u.å.) Rus og ruskontroll. Hentet fra: https://www.politiet.no/rad/trafikk/rus-og-ruskontroll/
8. Folkehelseinstituttet (2011). Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet. Rapport 2011:6. Hentet fra: https://www.fhi.no/publ/2011/bruk-av-alkohol-narkotika-og-trafik/
9. Folkehelseinstitutt (2019). Promillekjøring i veitrafikken i Norge. Hentet fra: https://www.fhi.no/le/alkohol/alkoholinorge/konsekvenser-av-alkoholbruk/promillekjoring-i-veitrafikken-i-norge/?term=
10. Vegtrafikkloven – vtrl (1965). § 22 a. Politiets testing av ruspåvirkning. Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) (LOV-1965-06-18-4). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-4/KAPITTEL_4#%C2%A722
11. Høye, A.K. (2020). Promillekontroller. Trafikksikkerhetshåndboken, kapitel 8.7. Hentet fra: https://www.tshandbok.no/del-2/8-kontroll-og-sanksjoner/doc733/
12. Forskrift om endring i førerkortforskriften (2016). Vedlegg 1 – Helsekrav. (FOR-2016-06-13-655). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-06-13-655
13. Helsedirektoratet (u.å.) Førerkortveileder. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forerkortveileder
14. Helsepersonelloven – hpl (1999). § 34.Plikt til å gi opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat. Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven). (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_6#%C2%A734
15. Statsforvalteren i Trøndelag (2022). Rapport førerkorttilsyn. Hentet fra: https://www.statsforvalteren.no/contentassets/53588f8cd185428d994e0213137f56e2/rapport-forerkorttilsyn.pdf
16. Forskrift om alkolås, alkolåsverksteder mv. (2018). Forskrift om alkolås, alkolåsverksteder mv. (FOR-2018-05-30-777). Lovdata. Forskrift om alkolås, alkolåsverksteder mv – Lovdata
17. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025. (2022). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/c91632e1e2a84454b72072c5d51bf517/nasjonal-tiltaksplan-for-ts-pa-vei-2022-2025-endelig.pdf
18. Regjeringen (2022). Trafikksikkerhet: installasjon av alkohollås i kjøretøyer. EØS-notatbasen. Hentet fra:https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2021/juli/trafikksikkerhet-installasjon-av-alkohollas-i-kjoretoyer/id2902886/
19. Regjeringen (2012). Alkolås som alternativ til tap av førerett Implementering av en ordning med alkolås i program mot ruspåvirket kjøring Arbeidsgruppens rapport, 10. september 2012. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/rapporter/rapport_alkolas_2012.pdf?id=2327994