Les mer om Risikogruppe
Hjem / Trygg Trafikk mener / Risikogruppe / Eldre bilførere 

Eldre bilførere 

Det finnes ingen eksakt definisjon av en eldre bilfører. Den offisielle statistikken over trafikkulykker med personskade inneholder en kategori for «bilfører 65 år og eldre». I faglitteratur og forskning refereres det ofte til aldersgruppen 75 år+. Fra fylte 80 år gjelder krav til helseattest for førerkort.

Sist oppdatert: 1. april 2025

Dette mener Trygg Trafikk

  • Det bør tilrettelegges for at flere eldre bilførere gjennomfører oppfriskningskurs.  
  • Helsekrav til førerkort fra fylte 80 år er et nødvendig trafikksikkerhetstiltak som må følges bedre opp i praksis.  
  • Tilgangen på alternativ transport for eldre må styrkes i takt med behovet.  

Økt ulykkesrisiko for eldre bilførere 

I takt med at økt levealder og stadig flere eldre i befolkningen1, ventes en stor økning i antall eldre med førerkort. Førerkort gir mulighet for mobilitet og livskvalitet og få eldre oppgir at de ønsker å slutte å kjøre bil2. 

Mange eldre bilførere er godt rustet til å møte trafikale utfordringer. De har ofte lang erfaring og bryter sjeldnere trafikkreglene med overlegg 3. Eldre kjører nesten like mye som andre aldersgrupper, men mange tilpasser bilkjøringen og unngår tett trafikk, glatt føre og mørkekjøring4.  

Likevel har eldre bilførere over 75 år høyest risiko for å omkomme i trafikken5. Dette kan forklares med aldringsprosesser som fører til svekkelse av viktige trafikale ferdigheter, blant annet observasjon, konsentrasjon og behandling av informasjon. Eldre har også økt forekomst av helseplager, sykdommer (som demens) og legemiddelbruk1, som kan ha en negativ effekt på kjøreevnen6. Eldre har lavere fysisk tåleevne, og blir dermed oftere drept eller alvorlig skadd i ulykkene de er involvert i7.  

Oftere utløsende part i ulykken 

Analyser fra politiet og Statens vegvesen viser at eldre bilførere oftere er utløsende part i dødsulykker8. Dette gjelder særlig i følgende situasjoner: fotgjengerulykker (ofte også eldre fotgjengere), venstresving med vikeplikt og utforkjørings- og møteulykker grunnet sykdom og trøtthet3. Årsaker som går igjen, er at de ikke oppdager kryssende fotgjengere eller kjøretøy i tide, feilvurderer fart og avstand, eller på grunn av helsesvekkelse. 

Flere bør delta på oppfriskningskurs 

Statens vegvesen tilbyr et frivillig og gratis oppfriskningskurs kalt Bilfører 65+9. Kurset består av åtte timer teoretisk undervisning om temaer som vikeplikt, rundkjøring, veioppmerking, lyskryss, motorvei, lysbruk, forbikjøring og parkeringsbestemmelser.  

I 2019 deltok kun 20 prosent av alle 70-åringer med førerkort på kurset10. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025 er det et mål at deltakelsen øker til 30 prosent (tiltak 69). Kurset skal videreutvikles med temaer som førerstøttesystemer, teknisk veiutforming, digital skilting og nye informasjonssystemer (tiltak 70).  

Gjennom oppfriskningskurs får eldre bilførere økt kunnskap og bevissthet om trafikkregler, risikosituasjoner og egne trafikale forutsetninger.  

Krav om helseattest fra fylte 80 år er et nødvendig trafikksikkerhetstiltak 

Bilførere som har fylt 80 år, må gjennomgå en helseundersøkelse hos lege for å fornye førerkortet. Hvis bilfører oppfyller helsekravene i førerkortforskriften, kan legen utstede en helseattest for inntil 3 år11. Uten helseattest er førerkortet ikke lengre gyldig.  

Ved tvilstilfeller kan legen sende en anmodning til Statsforvalteren om at Statens vegvesen skal foreta en kjørevurdering9. Det er politiet som fatter vedtak om tilbakekall av førerretten.  

Mange eldre med svekket helse slutter å kjøre bil etter ordinære konsultasjoner og undersøkelser hos legen12. Men det er også en del eldre som ikke får fornyet helseattesten på grunn av kognitiv svikt, synssvekkelser, bruk av medikamenter, nevrologiske sykdommer mv.  Dette viser at kravet fungerer som en viktig sikkerhetsmekanisme for å fange opp personer som utgjør en fare i trafikken, samtidig som den gir eldre førere muligheten til å ta ansvar for egen trafikksikkerhet. 

Det er imidlertid også påvist svake punkter ved ordningen. For eksempel kan helseundersøkelsen utgjøre en belastning for lege-pasient-forholdet. Det finnes heller ikke noe system for å fange opp eldre som gjør gjentatte forsøk på å få helseattest etter avslag, f.eks. ved å bytte fastlege 12. 

Etter to vedtak i Stortinget om å avvikle krav til helseattest fra fylte 80 år i 2021, besluttet Regjeringen i 2022 å videreføre dette med noen justeringer13. Bakgrunnen for det var sterke anbefalinger fra et samlet helse- og trafikksikkerhetsmiljø.  

Nødvendig med tilgang på alternativ transport  

Det er et nasjonalt mål at flere eldre skal bo trygt hjemme lenger14. For eldre som av helsemessige grunner ikke lenger kan kjøre, er tilgang på alternativ transport nødvendig.  

Det er fylkeskommunens ansvar å tilrettelegge for transport for personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom ikke kan reise med det ordinære kollektivtilbudet, den såkalte Tilrettelagt transport (TT)15 TT-ordningen er ikke rettighetsbasert, og mange opplever at tilbudet ikke er godt nok.   

Kilder 

  1. Folkehelseinstitutt (2024). Lengre liv – flere eldre. Hentet fra: https://www.fhi.no/he/folkehelse/artikler/lengre-liv–flere-eldre/ 
  2. Hjorthol, R. & Nordbakke, S. (2008). Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet (TØI rapport 1000/2008). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=10634 
  3. Statens vegvesen (2013): En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge 2005–2011. (Statens vegvesens rapport 190). Statens vegvesen. Hentet fra: https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/2657122 
  4. Hjorthol, R. & Nordbakke, S. (2008). Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet (TØI rapport 1000/2008). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=10634
  5. Bjørnskau, T., Høye, A.K., Ellis, I.O. & Grue, B. (2024). Risiko i veitrafikken 2021/22. (TØI rapport 2012/2024). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/publikasjoner/risiko-i-veitrafikken-2021-22
  6. Sagberg, F. & Høye, A.K. (2020). Helsekrav til førere. Trafikksikkerhetshåndboken, kapitel 6.2. Hentet fra: https://www.tshandbok.no/del-2/6-krav-til-foerere-foereropplaering-og-yrkeskjoering/doc710/
  7. tatens vegvesen (2013): En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge 2005–2011. (Statens vegvesens rapport 190). Statens vegvesen. Hentet fra: https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/2657122 
  8. Utrykningspolitiet (2023). Dødsulykker i trafikken 2022. Årsaker og skyld. (Utrykningspolitiet rapport). Politiet. Hentet fra: https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/trafikk/analyse-av-dodsulykkene-i-2022.pdf
  9. Statens vegvesen (u.å.): Oppfriskningskurs for bilførere over 65 år | Statens vegvesen 
  10. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025. (2022). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/c91632e1e2a84454b72072c5d51bf517/nasjonal-tiltaksplan-for-ts-pa-vei-2022-2025-endelig.pdf
  11. Førerkortforskriften (2004). Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften) Vedlegg 1 – Helsekrav. (FOR-2004-01-19-298). Lovdata. Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften) – Lovdata 
  12. Milch, V., Høye, A.K. & Sagberg, F. (2022). Førerrett og helse blant eldre førere. (TØI rapport 1885/2022). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=73235 
  13. Prop. 117 S (2021–2022). 10 Anmodningsvedtak nr. 596 (2020–2021), 9. februar 2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-117-s-20212022/id2913561/?ch=10
  14. Meld. St. 24 (2022–2023). Fellesskap og meistring: Bu trygt heime. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/ 
  15. Helsenorge (u.a.). TT-kort. Hentet fra: https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/tt-kort/