Ruspåvirkning er grunnen til hver femte dødsulykke på norske veier. Det kom frem i den ferske rapporten fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG). Samtidig viser statistikken at aldersgruppene blant de omkomne har endret seg de siste 15 årene.
I 2023 mistet 22 personer livet i trafikkulykker hvor rus var medvirkende faktor. Disse utgjør 20 prosent av alle dødsulykkene. Tall fra UAG viser dermed at rus fortsatt er en viktig faktor i trafikksikkerhetsarbeidet. Bak statistikken finner vi historier om liv som brått tok slutt, og familier som aldri blir de samme igjen.
– Historisk sett har unge voksne dominert statistikken over dem som dør i rusrelaterte trafikkulykker. Men de siste 15 årene har vi sett et skifte. Aldersgrupper som tidligere var mindre utsatt, rammes oftere, sier fagdirektør i Trygg Trafikk, Tanja Loftsgarden.
Færre yngre, men flere eldre
Tidligere omkom flest under 40 år i rusrelaterte trafikkulykker. I perioden 2017-2020 endret derimot dette seg. Da stod de mellom 41 og 60 år for majoriteten av de drepte. I de ferskeste tallene fra UAG troner fortsatt samme aldersgruppe på topp, men de foreløpige tallene viser en utjevning.
– Svaret på om utviklingen fortsetter, får vi først når neste års rapport foreligger. Da kan vi sammenligne hver fireårsperiode fullstendig. Uansett så er det vanskelig å peke på en spesifikk årsak til utviklingen. Kanskje må vi undersøke andre former for reaksjoner, i tillegg til at politiet prioriterer trafikkontroller. Vi har blant annet sett på muligheten for alkolås som alternativ til tap av førerrett. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi jobber med ulike trafikantgrupper, og hvordan vi når dem med budskapene våre, sier generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, Anders Havdal.
Ikke bare tall og statistikk
UAG-rapporten for 2023 dokumenterer at 19 dødsulykker involverte førere som var påvirket av rus. Kategorien der rus var medvirkende faktor er fordelt slik blant trafikantgruppene: elleve personbilførere, tre MC-førere og to ATV-førere, en syklist, en bussfører og en traktorfører. Den dominerende rustypen var alkohol, etterfulgt av annen rus og blandingsrus.
– Det er viktig å huske at dette er mer enn tall og statistikk. Dette er mennesker som aldri kom hjem igjen til sine kjære. For å få bukt med ruskjøringen må vi både tørre å snakke om egne holdninger, samtidig som vi ikke skal være redd for å varsle politiet der vi ser mistenkelig kjøring. Det er alltid bedre å ringe en gang for mye, presiserer Havdal.
Dagen derpå-promille
I tillegg til Statens vegvesens analyser over omkomne, dokumenterer Utrykningspolitiet forekomsten av ruskjøring gjennom sine KUPP-undersøkelser (kjøring uten promillepåvirkning). De avslører at flest trafikanter blir stanset med alkohol i blodet på morgenkvisten i helger.
– Mange hadde nok fått seg en vekker om de prøvde en promillemåler dagen derpå. En liten feilvurdering kan få fatale konsekvenser. Husk at 12-timersregelen er en pekepinn, ikke en garanti, avslutter Loftsgarden.
I disse dager har MA – Rusfri Trafikk og Trygg Trafikk en kampanje på sosiale medier og kino. Den heter «Du er ditt barns første trafikklærer» og handler om hvordan holdninger til trafikk og alkohol overføres fra en generasjon til den neste.