Trafikkopplæring inngår i nullvisjonen
Barn og unge skal få kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag til å velge sikre, aktive og bærekraftige transportmåter. De skal få et grunnlag som gjør at de kan komme seg rundt på egenhånd.
Opplæring – inngår i nullvisjonen
Trafikkopplæring bidrar til å utvikle ansvarlige trafikanter og anses som en viktig del av nullvisjonen, sammen med tiltak som rettes mot kjøretøy, infrastruktur og kontroll-virksomhet. Barn og ungdom har rett til en oppvekst under sikre forhold. De er trafikanter hver dag, som passasjerer, fotgjengere, syklister eller brukere av nye transportmidler som elsparkesykler. Trafikksikkerhet angår alle og er et felles ansvar. Barn har fysiske og kognitive forutsetninger som gjør dem sårbare i trafikken. Voksne trafikanter trenger opplæring for å forstå barns forutsetninger i trafikken, og de har ansvaret for at barn skal være trygge i trafikken.
Hvis gode vaner etableres tidlig, legges grunnlaget for at barn vokser opp til å bli ansvarlige trafikanter. Forutsetningen er at det er kontinuitet og progresjon gjennom hele oppveksten. Trafikkopplæring forbereder barn og unge på nye trafikantroller når de blir eldre og mer risikoutsatt. Endringstakten i samfunnet gjør at vi stadig eksponeres for ting som ikke var del av den opprinnelige opplæringen. Det å forholde seg til trafikk er en del av den kompetansen vi må ha, og opplæringen må derfor nå alle. Trafikk- og mobilitetsopplæring er et langsiktig arbeid. Målrettede og tilpassede tiltak for barn og ungdom forutsetter kunnskap om deres forutsetninger som trafikanter. Hver aldersgruppe har forskjellige utfordringer, men alle trenger kunnskap, ferdigheter og innsikt i hva det er som skaper en sikkerhetskultur. Voksne er viktige rollemodeller. Barn og unge påvirkes av hvordan deres foreldre kommer seg til barnehagen, skolen, arbeid og fritidsaktiviteter. Både holdninger og handlinger smitter over og blir en del av vanene barn og unge tar med seg.
Skoler og barnehager har ansvar for trafikksikkerhet som en del av sitt opplærings-, helse- og sikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhet henger sammen med mobilitet, bærekraft og helse. Opplæring i ett emne virker inn på de andre, og samarbeid mellom myndigheter for transport, utdanning, helse og bærekraft er derfor av avgjørende betydning. I den første LEARN!-rapporten står det: De europeiske landene som anses som foregangsland innen trafikkopplæring, er også blant de europeiske landene med best resultat innen trafikksikkerhet, med færrest drepte barn og ungdommer.
Nullvisjonen ble vedtatt i Norge i 2001, og året etter nedsatte samferdselsministeren en arbeidsgruppe som skulle vurdere trafikkopplæringen i skoleverket og komme med forslag til forbedringer. Medlemmene av arbeidsgruppen var fra Politidirektoratet, Læringssenteret , Oslo kommune skoleetaten, Vegdirektoratet, Samferdsels-departementet og Trygg Trafikk. I rapporten Trafikkopplæring, vegen til trafikkforståelse var anbefalingene at trafikkopplæringen fra førskolealder til førerkortalder må̊ ha en jevnere progresjon, et større omfang og være mer forpliktende. Opplæringsloven bør gjøre skolens ansvar for trafikksikkerhetsarbeid tydeligere, og læreplanen i skolen så vel som rammeplanen for barnehagen må̊ gi klare føringer. Læremidlene skal være oppdatert og lett tilgjengelige, alle skoler bør ha en trafikkansvarlig lærer, og trafikk må̊ være et naturlig tema i samarbeidet mellom hjem og skole. Lærerutdanningen skal ha trafikk som obligatorisk tema, og sykkelhjelmpåbud bør inn i skolens reglement. Elevenes egen medvirkning skal oppmuntres, også̊ på̊ området trafikksikkerhet.
Seksåringenes skolestart fra 1997 hadde medført stor oppmerksomhet rundt fysiske tiltak og følgeordninger, men lite rundt trafikkopplæring. I forarbeidet til Kunnskaps-løftet 2006 ble anbefalingene brukt, og vi fikk kompetansemål knyttet til trafikksikkerhet på̊ alle trinn i grunnskolen. Høsten 2009 gjennomførte Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk en kartlegging av trafikkopplæringens omfang og nivå̊ etter Kunnskapsløftet. Da Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunene fra 2010 deltok i arbeidsgruppen for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på̊ veg på̊ lik linje med helsemyndighetene, ble formuleringene rundt trafikkopplæringens plass og betydning i skolen tydeligere, og det ble satt nye måltall for antall skoler med trafikkopplæring i sine lokale planer. Grunnlaget lå i Nasjonal transportplan 2010-2019, der det blant annet sto at trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess, og «Samferdselsdepartementet vil derfor styrke trafikkopplæring, føreropplæring og holdningsskapende arbeid rettet inn mot ulike livsfaser, trafikantgrupper og arenaer.» Videre sto det: «Regjeringen søker i planperioden et tettere samarbeid mellom samferdsels- og utdanningsmyndighetene for en ytterligere styrking av trafikk-opplæring i samsvar med intensjonen i læreplanene for grunnopplæringen i Kunnskapsløftet.»
I gjeldende tiltaksplan for trafikksikkerhet er målene for systematikk i barnehagenes og skolenes lokale årsplanarbeid knyttet til godkjenningsordningen Trafikksikker kommune. Gjennom godkjenningsordningen vet vi hvor mange barnehager og skoler som er godkjent og dermed følger kvalitetskriteriene. Trygg Trafikk gjennomfører regelmessig kartlegging av trafikkopplæringens omfang og innhold, og de syv aktørene som utgjør det nasjonale Hjertesonenettverket har i hovedsak oversikt over antall skoler som har Hjertesoner. Utdanningsdirektoratet registrerer antall skoler som tilbyr valgfaget trafikk på ungdomstrinnet (GSI), og Trygg Trafikk og Statens vegvesen har god kunnskap om felles tiltak i videregående opplæring. Alle disse kartleggingene brukes i prinsipper og anbefalinger i denne rapporten – i tillegg til kriterier for å sikre kvalitet og godt innhold.
Læreplanverk og bestemmelser i barnehage og skole
Innholdet i utdanningsløpet styres av en rekke bestemmelser
Rammeplanen er en offentlig vedtatt læreplan som gjelder for alle barnehager i Norge. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven som beskriver mer detaljert hva barnehagen skal inneholde og hvilket ansvar personalet har. Alle barnehager skal bygge sitt arbeid på det som står i Rammeplanen.
Barnehagens rammeplan har trygg ferdsel som en del av rammeplanen gjennom fag-området nærmiljø og samfunn, der det står: «Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt.»
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen
Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i fag. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. Læreplaner gir oversikt over innholdet i og målene for skolens opplæring i de forskjellige fagene. Overordnet del er felles for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.
Valgfag trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken.
Kjerneelementer i valgfag trafikk er samhandling i trafikken, ansvar og risikoforståelse, samt folkehelse og miljø.
Trafikalt grunnkurs ble innført som en obligatorisk del av føreropplæringen i 2003. Kurset på 17 timer er det første trinnet i opplæringen og skal legge til rette for at elevene kan utvikle seg til ansvarlige førere. I kurset rettes oppmerksomheten mot forståelsen av trafikken som system, aktørenes ulike forutsetninger, forhold som påvirker risikoen, førernes ansvar, og betydningen av selvinnsikt og selvkritisk vurdering.
Trafikalt grunnkurs som valgfag
Valgfag trafikk er et tilbud til elever i ungdomsskolen. Valgfaget inneholder alle komponentene i trafikalt grunnkurs med unntak av mørkekjøring. Valgfag trafikk er et eget fag, og elevene skal kunne ta det uten å ta trafikalt grunnkurs. For å få valgfaget godkjent som trafikalt grunnkurs må skolen følge læreplanen for valgfaget og oppfylle kravene i trafikkopplæringsforskriften.
Rammeplanen for SFO er en forskrift som gjelder for arbeidet i skolefritidsordningen. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi barna omsorg og tilsyn. SFO skal støtte opp under alle barns lyst til å leke, skape, utforske og mestre i et inspirerende og godt lekemiljø innendørs og utendørs. Trafikksikkerhet og opplæring kan inngå i hvordan lokalmiljøet brukes i lek, utforskning og fysisk aktivitet.
Internkontroll skal sikre at alle som utfører arbeid i kommuner eller i private barnehager og skoler oppfyller kravene i regelverket. Kommunedirektøren og private barnehage- og skoleeiere har ansvar for internkontrollen. Målet er å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt å forebygge sykdom og skade. Av spesiell interesse for denne rapportens tema er paragrafen om sikkerhet og helsemessig beredskap. Skader og ulykker skal forebygges, og man skal ha rutiner og utstyr for å håndtere ulykkessituasjoner. Slike rutiner skal være kjent for alle, herunder barn og elever.
Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager, på skoler, skolefritidsordninger og leksehjelpordninger fremmer barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges.
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
Helsedirektoratets veileder til lov og forskrift
Barnas transportplan
I Norge er det et avsnitt i Nasjonal transportplan som heter Barnas Transportplan, Meld.St.14 Nasjonal transportplan 2025-2036, kap 8.6. Med barn menes her både barn og unge. Planen bygger på innspill fra målgruppene, som sier at det som er viktig for dem er trygge skoleveier, miljøvennlig transport og bedre muligheter til å komme seg fram på egenhånd.