Kartlegging
Et av målene i Hjertesonearbeidet, er å øke trafikksikkerheten i nærområdet rundt skolen. Fysiske tiltak kan være en løsning for å utbedre forholdene, men det er ikke alltid mulig å gjennomføre.Da blir det ekstra viktig å kartlegge skolens nærmiljø, og gjøre tiltak som er innenfor rammene.
Et av målene i Hjertesonearbeidet, er å øke trafikksikkerheten i nærområdet rundt skolen. Fysiske tiltak kan være en løsning for å utbedre forholdene, men det er ikke alltid mulig å gjennomføre. Da blir det ekstra viktig å sette fokus på gode rutiner for parkering og ferdsel rundt skolen, samt påvirke trafikantenes valg og vaner. En risikoanalyse av trafikkforholdene rundt skolen, kan gi et bedre grunnlag for å velge riktige tiltak.
I alt HMS -arbeid er kunnskap om risiko en grunnleggende faktor for å kunne iverksette effektfulle tiltak. I Hjertesonearbeidet vil det å gjennomføre en systematisk kartlegging av risiko kunne gi et bredt bilde av utfordringene. Kartlegging av risiko kan dessuten betraktes som et forebyggende tiltak i seg selv. En slik prosess kan gi lærere, elever og foreldre en forståelse og kunnskap, som kan påvirke til gode valg.
Det finnes mange måter å kartlegge risiko på. Begrepet «opplevd risiko» og «reell risiko» brukes i trafikksikkerhetsarbeidet. Forskning og fagfolk arbeider oftest for å kunne kartlegge reell risiko, mens for elever og foreldre vil den opplevde risikoen ofte ha størst betydning for hvilke tiltak de ønsker. Det er viktig at alle blir hørt, og at tiltakene tar opp i seg både reel og opplevd risiko. Foreldre og elever kan ha verdifulle erfaringer om risikopunktpunkt og situasjoner som oppleves trafikkfarlige. For å fremme bruk av sykkel og gange til skolen, må elever og foreldre oppleve størst mulig grad av trygghet, og mestring i trafikken.
Representanter fra Folkehelse, Teknisk etat/vei, og Skoleetaten kan bidra med hva kommunen allerede har av opplysninger om kartlegging av skolevei. Politi og vegeier skal ha oversikten på hva de betrakter som risikopunkt og innmeldte trafikkulykker.
Foreldre/FAU elever og lærere kan melde inn opplevelser, og erfaringer. I foreldremøter og lærermøte, kan en oppfordre til å gi innspill på trafikkfarlige opplevelser på skolevei og skoleområdet. Mange kommuner og skoler bruker Barnetråkk, som et medvirkningsredskap, og gjennom det få kunnskap om barnas opplevelser av risiko på skolevei. Elevrådet eller hele skoleklasser kan få i oppgave å gjøre kartlegginger og målinger av trafikkatferd rundt skolen.
Vi oppfordrer i tillegg Hjertesone arbeidsgruppe til å gjennomføre en kartlegging og vurdering av risiko etter Bergensmodellen (rapporten ligger under «verktøy» på hjemmesiden.) De laget sjekklistene for å vurdere ulike risikopunkt i nærområdet og på skoleplassen. FAU, elevråd, lærere, rektor, og kommunerepresentant evt. samarbeidspartnere for transport, kan delta i vurderingene.
Når alt dette er samlet inn, legger man det frem i Hjertesone arbeidsgruppa, for elevrådet og foreldreutvalget/ foreldremøte. Risikopunktene, og risikoadferden som er kartlagt er nå utgangspunktet for å drøfte hvilke tiltak som kan utføres av hvem. Vegeier og kommune bør uttale seg først, slik at skolen er klar over hva som er mulig eller ikke mulig av fysiske tiltak. Hvis fysiske tiltak ikke er mulig, vil det være ekstra viktig med andre tiltak. Som for eksempel øve ute med elevene på de ulike risikopunktene, gi trafikkopplæring og lekser med tema om risiko og oppmerksomhet i trafikken. Dersom funnene viser at uønsket ferdsel er en stor risiko, vil kampanjer rettet mot ulike målgrupper kunne være riktig tiltak.
Dette kan dere gjøre med elever på skolen:
Introduksjon
For å sikre at skoleveien er trygg for alle elever, er det viktig å identifisere potensielt farlige situasjoner i skolens nærmiljø. Ved å involvere elevene i denne prosessen, kan vi ikke bare øke deres bevissthet om trafikksikkerhet, men også gi dem verdifulle ferdigheter i risikovurdering og problemløsning. Dette initiativet bygger på erfaringer fra BOS-prosjektet, som fokuserte på sykkelopplæring, og tilpasses for å passe inn i Hjertesone-programmet.
Trinn 1: Forberedelse og informasjon
Start med å informere elevene om formålet med kartleggingen. Forklar hvorfor det er viktig å identifisere farlige situasjoner og hvordan dette kan bidra til en tryggere skolevei. Det er lurt å nevne eksempler som for eksempel hekker som kan klippes, steder veien oppleves som utrygg og krysse eller gå langs eller andre ting som gjør at elever føler seg utrygge på skoleveien.
Trinn 2: Kartlegging av nærmiljøet
Del elevene inn i små grupper og gi dem kart over skolens nærmiljø. Be dem om å gå eller sykle rundt området og notere steder hvor de føler seg utrygge. Dette kan inkludere veikryss med dårlig sikt, områder med høy trafikk, eller steder uten tilstrekkelig belysning. Oppmuntre dem til å ta bilder eller lage skisser av disse stedene. De yngste trenger voksne som følger, mens de litt eldre kan gjøre slike kartlegginger på egen hånd.
Trinn 3: Analyse og diskusjon
Når kartleggingen er fullført, samles alle gruppene for å diskutere det de har funnet ut. La hver gruppe presentere sine observasjoner og forklare hvorfor de mener disse stedene er farlige. Diskuter mulige løsninger og tiltak som kan forbedre sikkerheten, som bedre skilting, fartsdumper, endret mønster på parkeringen eller en hekk som må klippes.
Trinn 4: Praktisk trening
Basert på kartleggingen, planlegg praktiske øvelser hvor elevene kan trene på å håndtere de identifiserte farlige situasjonene. Dette kan inkludere sykkeløvelser i skolegården eller trafikkøvelser i nærområdet, eller la elevene gå langs vei/krysse vei på stedene de har funnet under tilsyn av voksne. Her er ideen å trene på situasjoner til alle er tryggere på de oppgitte stedene og situasjonene.
Trinn 5: Implementering og oppfølging
Etter at tiltakene er identifisert, er det viktig å samarbeide med foresatte, lærerne på skolen og kanskje naboer i nærområdet rundt skolen, slik at alle kan være ekstra på vakt. I noen tilfeller kan det være nødvendig å kontakte kommunen for å melde behov for tiltak, men det viktigste i denne sammenhengen er at elevene bevisstgjøres utfordringene.
Konklusjon
Ved å involvere elevene i kartleggingen av skolens nærmiljø, kan vi ikke bare identifisere og forbedre farlige situasjoner, men også styrke elevenes bevissthet og ferdigheter innen trafikksikkerhet. Dette initiativet er et viktig skritt mot tryggere skoleveier og en sikrere hverdag for alle elever.