Statsbudsjettet 2025: Godt nytt for trafikksikkerheten 

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Flere gode føringer og tiltak 

Den offisielle statistikken viser at 678 personer ble drept eller hardt skadd i veitrafikken i 2023. Utviklingen beveger seg stadig lenger bort fra målkurven som viser nødvendig progresjon for å nå det nasjonale målet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030.  

– Innsatsen må økes hvis vi skal klare å snu ulykkesutviklingen og nå nasjonale trafikksikkerhetsmål. Regjeringen varsler flere nye tiltak som vi stiller oss bak, blant annet strengere regulering av villmannskjøring og bruk av mobiltelefon. Vi er også enig i at vi må styrke innsatsen mot særlig utsatte trafikantgrupper, blant annet unge og MC-førere, sier Johansen.   

Mer til drift og vedlikehold av riksveiene 

Etter noen stramme år, foreslår regjeringen å øke veibudsjettene betydelig i 2025. Det settes av 10,8 mrd. kr til drift og vedlikehold av riksveinettet i 2025, en økning på 1,1 mrd. kr sammenlignet med statsbudsjettet for 2024.  

Etterslepet på veinettet er stort, vi må ta bedre vare på veiene vi har før vi bygger ny vei.  Det er derfor viktig at dette arbeidet prioriteres høyere i årene som kommer, sier Johansen.  

Økte overføringer til fylkesveinettet 

Fylkeskommunene er landets største veieiere med ca. 50 000 km fylkesvei. Regjeringen øker overføringene til fylkesveinettet med nesten en halv mrd. kr. Fylkeskommunene får dette som frie midler, og det øremerkede tilskuddet til vedlikehold av fylkesveiene avvikles.  

– Etterslepet på fylkesveinettet er enormt, og ulykkesrisikoen er 85 prosent høyere enn på riksveinettet. Økte midler til å oppgradere fylkesveinettet er derfor helt på sin plass. Når dette gis som frie midler, må fylkeskommunene følge opp og faktisk prioritere dette arbeidet, sier Johansen.  

Tryggere skoleveier i hele landet 

I 2022 ble det etablert en statlig tilskuddsordning for trygge skoleveier og nærmiljøer. Tilskuddsordningen har på kort blitt meget populær, og behovene har vist seg å være mye større enn potten. Regjeringen vil nå øke posten til 40 mill. kr i 2025, fra 23, 6 mill. kr i 2024. 

– Svært mange barn går og sykler til og fra skolen hver dag og langt fra alle har en trygg skolevei. Mye kan løses med relativt små og rimelige tiltak som fortau, belysning, fartsreduserende tiltak og hjertesoner. Nå kan flere skoleveier og nærområder bli tryggere og det er flott, sier Johansen. 

Savner søkelys på trafikkriminalitet 

Samferdselsdepartementet har hovedansvaret for trafikksikkerhet, men justisfeltet bidrar med mange viktige tiltak, spesielt politikontroller.  

– Det er godt dokumentert at en stor andel dødsulykker skyldes trafikklovbrudd. Vi er derfor skuffet over at vi ikke finner noen omtale av nullvisjonen, trafikksikkerhet eller trafikkriminalitet i Justisdepartementets budsjettforslag. Vi gjentar derfor oppfordringen til justis- og beredskapsministeren om å engasjere seg mer i disse utfordringene, sier Johansen.  

Transportøkonomisk institutt har i en rapport fra 2022 dokumentert at 40 prosent av dødsulykkene i perioden 2017–2020 er forårsaket av helt bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd i trafikken, blant annet ruskjøring og fartsoverskridelser over grensen til beslag av førerkort. Instituttet har også gjentatte ganger dokumentert at politikontroller er et av våre mest effektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme trafikksikkerhetstiltak.  

– Utrykningspolitiet er spydspissen i politiets trafikksikkerhetsarbeid. Vi forventer at de får sin andel når de økte midlene til politiet fordeles, sier Johansen.    

Samferdselsdepartements budsjettforslag sendes nå over til Stortinget for behandling og vedtas i løpet av året.