Ny europeisk rapport: Trafikksikkerhetspolitikken må tilpasses en aldrende befolkning

Det må iverksettes tiltak som bidrar til økt beskyttelse av eldre trafikanter, uten at det går på bekostning av helsefordelene ved reiseaktivitet, uavhengighet og mobilitet. Dette går frem av en ny rapport fra European Transport Safety Council (ETSC).

Rapporten belyser sårbarheten hos eldre trafikanter. For eksempel har personer over 65 år betydelig økt risiko for traumer etter sammenstøt enn yngre aldersgrupper. Dette forklares med kroppens fysiske tåleevne som svekkes med alderen.   Samtidig er rapporten tydelig på at reiseaktivitet, mobilitet og uavhengighet gir viktige helsefordeler for eldre trafikanter. De opprettholder fysisk form, har lavere risiko for kroniske sykdommer og opplever generelt bedre velvære. Målet må derfor være å beholde og balansere helsefordelene med sikkerhetstiltak som beskytter mot den økte risikoen.   

Noen hovedfunn

ETSCs rapport inneholder blant annet disse hovedfunnene:  

  • Eldres dødelighet i trafikken er betydelig redusert det siste tiåret; i gjennomsnitt 3 prosent i året. Dette kan i hovedsak knyttes til generelt forbedret trafikksikkerhet. 
  • Det er store variasjoner fra land til land. Norge har lavest dødelighet blant eldre trafikanter, etterfulgt av Luxembourg og Storbritannia. Romania, Serbia og Bulgaria har høyest dødelighet.  
  • En betydelig andel av eldre som omkommer i trafikkulykker, er fotgjengere og syklister. Det kan blant annet motvirkes gjennom sikrere infrastruktur, lavere fartsgrense i urbane områder og godt synlige og universelt utformede fotgjengerfelt.  
  • Eldre som faller når de ferdes ute er et stort og oversett trafikksikkerhetsproblem.   
  • Helse og ulike sykdomstilstander påvirker sjåfører i alle aldre, ikke bare eldre. Eldre som må slutte å kjøre henvises til mer sårbare transportformer.   

Alder, helse og førerrett

EU-kommisjonen har nylig foreslått at alle førere etter fylte 70 år må gjennomgå regelmessige medisinske kontroller. ETSC mener at dette kan være diskriminerende, og foreslår i stedet at det innføres krav til helse og regelmessige helsekontroller av alle førere.Norge har, som et foregangsland innen trafikksikkerhet, for lengst innført helsekrav til alle førere. Disse omfatter tydelig definerte helsetilstander, sykdommer og legemiddelbruk som ikke er forenelig med å kjøre. I tillegg må førere fra fylte 80 år gjennomgå jevnlige helseundersøkelser hos fastlegen eller annen lege for å få helseattest. Denne ordningen ble besluttet videreført av regjeringen i 2022.– Trygg Trafikk er enig i at førerretten må knyttes til helse og ikke alder, men synes ikke det er diskriminerende med krav til helsekontroller fra en viss alder. Det er godt dokumentert at økende alder gir økt forekomst av helseplager, sykdom og legemiddelbruk som påvirker kjøreevnen. For eksempel har om lag 20 prosent over 80 år demenssykdom, noe som ikke er forenelig med å kjøre, sier Tanja Loftsgarden, fagdirektør i Trygg Trafikk.  Tilsyn har påvist betydelig svikt i oppfølgingen av de generelle helsekravene til førerrett. Den obligatoriske helseundersøkelsen etter fylte 80 utgjør derfor et viktig sikkerhetsnett for å fange opp førere som av helsemessige årsaker utgjør en fare for seg selv eller andre i trafikken. Dette ansvaret kan ikke overlates til den enkelte eller til de pårørende, mener Trygg Trafikk.