Hva har trafikksikre kommuner med FNs bærekraftsmål å gjøre?

Julie Valle, spesialrådgiver, Espen Marstein Aarnes, spesialrådgiver og Elin Agdestein Gran, spesialrådgiver. Alle fra Trygg Trafikk.

Trafikksikkerhetsavtrykk er et begrep lånt fra svenskene. Det er kort fortalt en rapportering av hvordan en organisasjon påvirker trafikksikkerheten. Dette kan måles på mange måter, men en fellesnevner bør være antall omkomne og hardt skadde i trafikken som kan koples til den virksomheten, for eksempel en kommune.  

Vi tok en prat med vår spesialrådgiver Elin Agdestein Gran om hva hun fikk ut av noen av innledernes bidrag. Til daglig jobber Elin for at kommuner setter trafikksikkerhetsarbeid i system gjennom godkjenningsordningen Trafikksikker kommune. 

Var det noe spesielt som fenget din interesse? 

– Forskningsleder Tor-Olav Nævestad ved Transportøkonomisk institutt (TØI) leverte en tankevekker ved å kople FNs bærekraftsmål til trafikksikkerhetsarbeidet. Han ga oss en utvidet forståelse for hva dette arbeidet faktisk går ut på. Det er selvsagt liv, helse og trygghet for hver enkelt av oss. Men det rommer så mye mer og er strukturelt, som hvordan helsevesenet følger opp skader, hvordan folk i opplæringssystemet jobber for å spre kunnskap og skape gode holdninger, og hvordan trafikksikkerhet vektlegges når veier og lover utformes, for å nevne noe.  

Hva tar du med deg videre? 

– Det er særlig én ting jeg vil huske godt. Det er sikkerhetskulturen i Equinor og de «livreddende reglene», det vil si HMS-prosedyrene. Disse reglene gjelder hver enkelt medarbeider og for all virksomhet i selskapet. De har tydelige regler for å ferdes i trafikken, blant annet i form av krav om sikkerhetsstandard NCAP 5 på alle biler som leies inn. Ved å være så tydelig på hvor viktig sikkerhet på jobb er, vil de ansatte også tenke sikkerhet når de er på farten privat.  

Hva kan overføres til arbeidet med trafikksikre kommuner? 

– Jeg tenker jo at både bærekraftsmålene og sikkerhetskulturen i Equinor har stor overføringsverdi til Trafikksikker kommune, men bet meg også merke i noe Ruter er veldig opptatt av. Plandirektør Snorre Lægran snakket om betydningen av innkjøpsmakten hver enkelt kommune har. De bestiller varer og tjenester for millioner hver seg hvert år, og det å bruke innkjøpsreglementet bevisst for å sette krav til trafikksikkerhet kan være veldig interessant som et kriterium ved regodkjenning av våre kommuner. Vi vil jo at de stadig utvikler sikkerhetsarbeidet sitt og strekker seg litt lenger til hver regodkjenning. I dag setter vi for eksempel krav til at trafikksikkerhet og reisepolicy skal være et fast punkt i kommunens AMU-møter. Det kan være spennende å se på om vi skal be kommuner gå gjennom innkjøpsreglementet og sette trafikksikkerhet høyere på dagsordenen der. Jeg gleder meg til å diskutere dette i teamet vårt. Lægran sa også noe annet fint, synes jeg – trafikksikkerhet må prioriteres fordi det dreier seg om det viktigste vi har!  

Nettopp. Vi har ingen å miste. Og det er ikke bærekraftig med en utvikling der vi mister over hundre mennesker i trafikken årlig. I tillegg får altfor mange alvorlig skadde – og deres pårørende – livet snudd på hodet.  

Det er ingen tvil om at flere av FNs bærekraftsmål preger mobilitetsutviklingen i Norge. Antall dødsfall og alvorlig skadde i trafikken skal halveres. Naturinngrepene ved veibygging og klimagassutslipp fra kjøretøy skal reduseres. Så hvilke metoder benytter kommuner og fylkeskommuner planmessig for å nå disse målene? Det er ett av mange viktige spørsmål Elin og teamet hennes vil ta med seg videre i arbeidet med godkjenningsordningen Trafikksikker kommune og Trafikksikker fylkeskommune.  

Vi har heller ingen tid å miste 

For å lykkes med å nå målene i tide må vi samarbeide på kryss og tvers av myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet. FNs bærekraftsmål nr. 17, med andre ord.