Flere skal sykle, uten at det fører til flere ulykker

25. oktober 2024

Det ønsket vi å belyse til frokost med inviterte eksperter fra ulike fagmiljøer
24. oktober. Fagdirektør Tanja Loftsgarden åpnet med fire spørsmål:

Hvilke tiltak fungerer best? Hvem er det som sykler, hvor og hvorfor? Hva vet vi om sykkelulykkene? Og hvordan kan vi redusere dem?

Hjertesoner gjør det tryggere å sykle

Zoey Barstad fra Trygg Trafikk innledet med å vise Bø skule i Hå kommune som eksempel på en skole der ansatte, FAU og foreldre samarbeider godt om å gjøre nærområdet rundt skolen tryggere for barna, en såkalt Hjertesone. Målet er blant annet at  

• flere barn går og sykler
• etablerte droppsoner skjermer barna for bilkjøring
• barna får systematisk trafikkopplæring 

En fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at foreldre blir mer bevisst på atferd og vaner i trafikken og hva hjertesone betyr for tryggere omgivelser. Gå- og sykkelaksjoner som Beintøft og Barnetråkk engasjerer, og foreldre oppmuntres til å sykle sammen med barna og la bilen stå. Bra for helsen, og bra for miljøet. 

Sykkelundersøkelsen 2024

Generalsekretær Eline Oftedal fra Syklistforeningen kunne vise til nye tall fra september. Hele 8500 personer har svart på spørsmål om sykkelvaner. Når det gjelder kjønn, er det likt fordelt, og personer mellom 35 og 65 år sykler mest. De ivrigste bor i en by eller på et større tettsted (73 %). 

Hva motiverer folk til å sykle, og hva hindrer dem?

På topp 3 i undersøkelsen er mosjon viktigste faktor, uansett alder. Deretter at det er bra for miljøet, og de liker best å sykle. På topp 3 av hva som hindrer dem fra å bruke sykkel oftere som transportmiddel, er at det føles utrygt, deretter manglende brøyting og dårlig vær. Oftedal mener lavere fart i byer og tettsteder (30 km/t) og sammenhengende sykkelveier, er viktige tiltak for å få flere til å sykle.  

Ønskeliste til kommuner fra syklistene

På spørsmål om hva egen kommune bør prioritere for å fremme sykling svarer flest (topp 3) at sammenhengende sykkelveier er viktigst (71 %), deretter bedre vedlikehold av sykkelveier hele året (42 %) og å forbedre kvaliteten på eksisterende sykkelveinett (30 %). Undersøkelsen sendes til alle kommuner, og her kan du sjekke hvordan det står til der du bor. 

Tiltak og effekter av sykkelsatsing

Seksjonsleder Liv Jorun Andenes fra Bymiljøetaten i Oslo hadde gode resultater å vise til. Fra å være en av Norges dårligste sykkelbyer i 2014, ble Oslo tildelt europeisk trafikksikkerhetspris i 2023.  

Det startet slik: Oslo skal bli en sykkelby for alle

Målet ble satt i 2015. Det skal være trygt, attraktivt og trafikksikkert å sykle i Oslo. Oppskrift: mer, bedre og sammenhengende sykkelinfrastruktur og høyere kvalitet på drift og vedlikehold. I kombinasjon med kraftig opptrapping i utbyggingstakten satte kommunen fart samme år. Status i 2023: 155 km ny og oppgradert sykkelinfrastruktur.  

Lavere fartsgrenser, fysisk fartsdemping og hjertesoner rundt skoler er tiltak som fungerer. Dessuten er dialog med brukerne, kampanjer og ikke minst sykkelopplæring for barn og unge eksempler til etterfølgelse. 

Fortsatt er det ting å jobbe med. Regler forvirrer, og samspillet trafikanter imellom må bli bedre. Andenes etterlyser et nasjonalt grep for å få infrastrukturen mer enhetlig og forståelig. 

Utvikling i ulykkesrisiko

På ti år er reduksjon i drepte eller hardt skadde 47 prosent per mill. km syklet i Oslo. Reduksjon i registrerte sykkelskader er 32 prosent per mill. km syklet. Fremdeles er det store mørketall når det gjelder eneulykker og lettere skader.

Hva vet vi om sykkelulykker, og hvordan unngå dem?

Seniorrådgiver Anne Mette Bjerkan fra Statens vegvesen innledet med dødsulykker. Fra 2015 til 2021 omkom 47 syklister, i hovedsak menn. I 33 av ulykkene var syklisten utløsende faktor, og hjelm manglet i 37 av tilfellene. Halvparten av dødsulykkene skjedde på høsten, færrest vinterstid. 

I perioden 2015–2023 ble 795 syklister drept eller hard skadd og 3392 lettere skadd. Kryssulykker er mest fremtredende. Bjerkan påpekte hvor viktig det er å være synlig for å unngå å bli påkjørt, og at det er syklistens ansvar. Mange sykler uten lys, og mange voksne dropper hjelm.  

Hensyn og samspill

Samspillet mellom trafikanter må bli bedre, i 70 prosent av ulykkene er personbil involvert. Regelverket må klargjøres, spesielt når det gjelder vikeplikt. Her er forvirringen stor og ekte hos flere parter.  

Hun etterlyser også en mer enhetlig infrastruktur nasjonalt og bedre drift og vedlikehold – uansett hvem som eier veien. 

Kunnskap forebygger

Bjerkan ønsker en kartlegging av syklister og hvorfor de velter, sklir på fortauskanter og hva slags type skader de pådrar seg. Tross underrapportering vet Oslo skadelegevakt omtrentlig omfanget av skader, hvor syklistene skader seg og hvorfor. Kan disse opplysningene generaliseres? Nye helsedata vil gi svar på omfang, men ikke på type ulykke og sted. Fyrtårnprosjektet – et nytt nasjonalt skaderegister – har potensial på sikt.  

Engasjerte deltakere

Underveis i fagmøtet kom det gode innspill i chatten, blant annet om reell effekt av hjertesoner i praksis, forbud mot ørepropper og håndfri mobil, bredere sykkelfelt i nedoverbakker, behov for oppgradering av regelverk og status for å utrede 30 km/t som generell fartsgrense.  

Ingen tvil om at vilkår for syklister engasjerer. Vi gleder oss til neste fagmøte med nytt tema 11. desember. Hold av datoen! 

Ønsker du å få invitasjon til våre fagmøter? Meld deg på nyhetsbrev og få informasjon neste gang vi arrangerer. Du kan delta enten fysisk eller digitalt.