Emil og Ingvild ble bare 20 år: – Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dem

Emil og kjæresten Ingvild var 2 av de 113 som omkom på norske veier i 2023. Jan-Tore beskriver sønnen som en omtenksom og empatisk gutt, det viste han tidlig.

– Det førte til noen litt komiske episoder, enten at han ikke ville score mål da han spilte håndball siden han var redd spillerne på det andre laget skulle bli lei seg. Eller da vi kjørte forbi et bilopphuggeri,hvor vi så gamle T-banevogner. Emil begynte å gråte fordi han syntes det var så forferdelig at de skulle bli hugd opp. Han hadde personifisert kjøretøyene. Da mamma kastet planter fordi de begynte å visne, ville han alltid prøve å få liv i dem igjen. Han likte ting som levde.

Emil var interessert i biler og andre tekniske ting. Han spilte både håndball og i korps gjennom ungdomstiden. Etter videregående flyttet han til Trondheim for å studere. Det var her han møtte Ingvild.

– Emil bodde i et kollektiv, og en kveld de var ute på byen, møtte de en venninnegjeng som ble med på nachspiel. Jeg tror det var her Emil og Ingvild traff hverandre første gang. Jeg tror det var kjærlighet ved første blikk.

– Det tok litt tid før vi fikk høre noe, men jeg forstod at noe var på gang. Etter hvert tok han mot til seg og inviterte Ingvild hjem til oss i Oslo, forteller Jan-Tore.

Han beskriver et par som var like hverandre, og som ville bruke mye tid sammen. Emil bodde mye hos Ingvild, og like før påske flyttet de inn sammen i en leilighet i Trondheim sentrum. Etter påskeferien skulle de ha innflyttingsfest. Den ble det aldri noe av.

Det var en knallpåske

Emil hadde involvert seg mye da familien planla hytta i Trysil. Han hadde mange tanker om hvordan den skulle være. Jula 2022 var hele gjengen på hytta sammen for første gang – foreldrene til Emil, søsteren Ingrid, Emil og Ingvild.

Vi ble ikke så veldig kjent med Ingvild på den turen. De var nyforelsket og holdt seg mye for seg selv , smiler  Jan-Tore.  

I påsken i fjor var det unge paret med på hytta igjen. Denne gangen var de mer sammen med resten av familien, og alle ble bedre kjent. 

– Vi fikk pratet mye med Ingvild og Emil denne påsken, og vi ble bedre kjent med Ingvild. Vi snakket om mye forskjellig, også litt mer personlige ting. Emil og Ingvild var glad i å lage mat sammen, de lagde mye god mat til oss.  

Det hadde vært knallvær hele påsken, men andre påskedag var det meldt dårligere vær. Jan-Tore og kona foreslo at Emil og Ingvild skulle kjøre hjem første påskedag, men de ønsket å bli en dag til.  

– Det kom  store snøfiller rett før de skulle dra, og da var jeg inne på tanken om å si at de måtte vente med å kjøre. Men så ga det seg, og YR viste ti grader nede i Trysil, så jeg tenkte at snøen ikke kom til å legge seg der hvor de skulle kjøre. Vi fikk noen gode klemmer, så dro de.

På trafikksikkerhetskonferansen 2024 var det en skovegg som representerte de 113 omkomne i trafikken i 2023. Emil og Ingvild sine sko var to av parene. Foto: Trygg Trafikk/Maria Olsen.

Telefon fra presten 

Emil og Ingvild skulle kjøre mot Trondheim, mens resten av familien skulle i retning Oslo. Mens Jan-Tore ventet på de andre i bilen, var han innom VG. Det hadde vært en ulykke i Trysil-området. Der ulykken var markert på kartet, stemte ikke overens med veien Emil og Ingvild skulle kjøre, så han tenkte ikke mer over det og satte seg i bilen.

– Etter 20 minutter ringte presten fra Oslo og ba oss parkere . Så fikk både jeg, lillesøster Ingrid og Gro beskjed om at Emil og Ingvild var døde over handsfree. Det stod et kriseteam klart til oss i Trysil, så vi snudde og kjørte tilbake, forteller Jan-Tore.

Senere samme kveld fikk de se Emil hos den lokale begravelsesagenten. Dagen etter besøkte de både ulykkesstedet og fikk se bilvrakene.

– Det var absurd å være der. Det var fint vær, bar asfalt og bare rester igjen av brøytekantene. Det var nesten ingen spor etter ulykken, annet enn litt glasskår og  små plast rester. Det er umulig å ikke tenke på hva vi kunne gjort annerledes, men det var maksimal uflaks. Det ble gjort vurderinger ut i fra informasjonen vi hadde, og alt tyder på at Emil har kjørt godt under fartsgrensen da ulykken skjedde. Vi bestemte oss allerede da vi satt hos kriseteamet etter ulykken  for at vi ikke kunne la dette knuse oss. Vi kunne ikke gi opp.

Det var en blanding av å være i bryllup og begravelse 

Samme uke ble det arrangert en syning for paret i Grefsen kapell. Her var begge familiene samlet.

– Det ble en veldig, veldig fin seremoni. Det var flott belysning – det var litt romantisk, rett og slett. Det var som en blanding av å være i bryllup og begravelse, forteller Jan-Tore.  

– I bakgrunnen ble det spilt gammel romantisk italiensk filmmusikk. Det hørte Emil og Ingvild ofte på når de lagde mat.  Foran lå de to i kistene med et hjerte mellom. Vi fikk tatt en siste avskjed der sammen med nær familie og venner på begge sider. Jeg er veldig glad for at vi fikk det. Selv om det kan høres rart ut, så er det et fint minne. 

Foreldrene til Emil og Ingvild deltok på Trafikksikkerhetskonferansen 2024. Foto: Trygg Trafikk/Maria Olsen.

Det går ikke en dag uten at han tenker på Emil

– Jeg savner å snakke med ham, se hvordan det går med ham, bekymre meg for ham… Jeg tenker på hvordan det hadde gått med Emil og Ingvild, om de hadde fått noen barn. Jeg savner å gjøre ting sammen med Emil.  

Å komme seg videre er ikke enkelt, men Jan-Tore og kona har vært bestemt på å ikke la ulykken knekke dem. Derfor har de også valgt å være åpne om det som har skjedd. 

– Å møte folk for første gang etter ulykken var vanskelig, man vet liksom ikke hva man møter. Men vi har blitt møtt med masse omsorg, forståelse og omtanke. Det betyr noe å vite at folk bryr seg, og det gjør det lettere å komme seg videre.

– Så om det er en klem og en lenger samtale, eller bare et blikk fra en person du vet ikke snakker så mye … det har ikke så mye å si, så lenge du forstår at folk bryr seg, avslutter han.