Bente og Espen mistet sin eneste sønn i trafikken: – Vi glemmer han aldri, men vi har et godt liv

Bente og Espen foran skoveggen som representerte de 113 menneskene som mistet livet i trafikken i 2023. Foto: Trygg Trafikk/Maria Olsen.

Det er ti år siden ulykkesdagen, men minnene sitter sterkt hos begge. Det var Bente som fikk beskjeden først. Da Espen kom hjem, hadde hun ryddet oppkjørselen for biler fra nødetatene. Hun ville gi han beskjeden selv. «Det har skjedd noe forferdelig», sa Bente til Espen. «Ja, men dette ordner vi», svarte Espen. Sakte, men sikkert gikk det opp for han at dette ikke var noe som kunne ordnes. Henrik var borte.  

– Jeg husker godt at vi satt i sofaen den kvelden og snakket med prest, kommunelege og kriseteam. Espen la armen rundt meg, og jeg tror nok han mente det kjærlig, men det kjentes hardt. Da tenkte jeg at «hvis det er sånn det skal bli, kommer ikke dette til å gå». Han var nødt til å åpne seg og snakke om det, sier Bente.  

Henrik var interessert i alt som rørte seg 

Bente og Espen minnes en aktiv gutt som sjelden satt stille.  

– Henrik var en veldig livlig gutt. Han hadde dårlig tid med å bli født og kom tre uker før termin. Som barn var han veldig enkel å gi gaver til. Han ville helst ha pappesker, teip, strikker og hyssing så han kunne bygge ting selv, mimrer foreldrene.  

Henrik som liten. Foto: Privat.

Med alderen kom interessen for biler, sykler og båter.  

– Han var litt typisk gutt fra landet på det feltet. Han var også veldig sosial og hadde mange venner, og vennekretsen utvidet seg hele tiden. Gjennom interessen for bil- og motorsykkelkjøring og gleden ved en god fest, ble han kjent med Tønsberggjengen ca ett år før ulykken.

Henrik fikk fagbrev som bilmekaniker, og landet etter hvert drømmejobben hos Arctic Trucks i Drammen. Her både skrudde han og jobbet sammen med ingeniørene på prosjekter. Henrik var på et godt sted i livet da livet hans endte brått og brutalt.  

Foto: Privat.

Dro på jobb dagen etter 

Tilbake i sofaen den oktober-kvelden for ti år siden, tok Bente og Espen et helt bevisst valg – de kunne ikke låse seg inne og bli hjemme. De skulle være åpne om ulykken. 

– Vi dro på jobb dagen etter begge to. Vi bor på et lite sted, og jeg jobber i skolen. Det tok ikke lang tid før alle visste hvem som hadde omkommet. Vi kom til å møte folk vi visste ikke ville møte oss. Vi merket at noen gikk litt i buer og ikke ville snakke med oss, men i all hovedsak gikk det veldig bra, forteller de to

Hadde de holdt seg hjemme, ville terskelen for å komme seg ut bare blitt større og større. De måtte snakke, både med hverandre og folk rundt.  

– Ulykkeskvelden var jeg redd for at Espen ikke skulle snakke, men den bekymringen kunne jeg heldigvis slippe raskt, sier Bente.  

– Vi snakket om at hvis vi ikke snakker nå, går det rett og slett gærent, følger Espen opp.   

Telefonen fra politiet 

Dagen etter fikk paret en telefon fra politiet – Henriks venner ønsket å holde en minnestund på ulykkesstedet. Dit dro Bente og Espen sammen med 250 andre, inkludert sjåføren i bilen Henrik kolliderte med. 

– Vi fikk hilst på mange av dem, men det var så mange at vi  fikk ikke hilst på alle. Det var på en måte litt godt å se at det gikk fint med sjåføren. Vi er veldig klar over at ulykken var Henriks feil.  

Den første tiden hadde paret et lys stående utenfor døra. Hvis det brant, visste folk at de var velkomne inn. Brant det ikke, ville de være alene. Etter en tid roet ting seg, og hverdagen ble mer og mer som før.  

– Jeg tenker på Henrik hver dag, men det preger ikke livet mitt eller de avgjørelsene jeg tar. Vi har hvert vårt lys hjemme. Mitt er i garasjen, mens Bentes er inne. De tenner vi hver dag. Det er en slags terapi, forteller Espen.  

– Vi har et godt liv 

Både Bente og Espen er tydelige på at de har et godt liv i dag, med gode folk rundt seg. Blant disse er flere av Henriks venner. 

– Hele Tønsberg-gjengen kom i begravelsen. Etter en måneds tid ble vi invitert hjem til Mats. Det viste seg at Henrik hadde hatt et eget rom hos Mats der han kunne bo når de hadde vært på fest. Mats hadde veldig lyst til å bli bedre kjent med oss.  

– Vi har kjempegod kontakt den dag i dag. Vi ble bedt i bryllupet hans, og vi har vært i bursdag til barna hans. Det er ikke så ofte vi snakker om Henrik lenger, men vi er fremdeles mye sammen. Han har vært og er veldig viktig for oss.  

Til tross for at Henrik var enebarn og ikke rakk å stifte familie, forteller Bente og Espen at de har blitt besteforeldre.  

– Kristoffer, en barndomskamerat, lærte Henrik å drikke Solo av sugerør da de var bitte små. Kristoffer har to sønner nå, og da yngstemann ble født, spurte de om vi kunne være faddere for han – og besteforeldre for begge. Jeg kaller de Hjertefamilien, forteller Bente.  

En annen kamerat har oppkalt sønnen sin etter Henrik. Bente og Espen forteller også historien om en niese som minte dem på at de ikke er alene.  

– Dette var ganske kort tid etter at Henrik døde. Niesen vår så på meg og spurte om vi ikke skulle få et nytt barn nå som Henrik var død. Da sa jeg at det kunne vi ikke. Hun utbrøt: «Dere er jo heldige, da! Dere har jo oss!» 

– Disse små kjærlighetserklæringene fra barn og voksne gjør at vi har det bra. Og vi har det bra sammen, Espen og jeg snakker mye sammen, smiler Bente.  

Paret ønsker å oppfordre sjåfører til å tenke seg om og kjøre forsiktig

– Vi er heldigvis ikke av typen som graver seg ned i kjelleren, og blir der. Vi har et godt liv. Men vi savner Henrik – hver dag.  

– Kjør forsiktig, og tenk deg om i trafikken, er budskapet vi vil sende ut. Vi håper Henriks historie kan minne folk på hvor viktig det er å være forsiktig. Det er derfor vi er med på ting som Trafikksikkerhetskonferansen. Kan vår historie få én person til å tenke seg om litt ekstra er det verdt det, avslutter paret.  

Henrik sine sko stod i hyllen og representerte en av de omkomne. Foto: Trygg Trafikk/Maria Olsen.