Flere ubeskyttede trafikanter – hvordan sikrer vi dem best?

Trafikksikkerhetskonferansen 2025 ble arrangert 9. april i Oslo. I første panelsamtale om ubeskyttede trafikanter, delte ledere fra Vegvesenet, Utrykningspolitiet og Trygg Trafikk delte sine perspektiver og ga tydelige råd for å beskytte de mest sårbare på veien. 

Nullvekst – en kamp om plassen 

Nullvekstmålet innebærer at trafikkveksten i byene skal tas med gange, sykkel og kollektiv transport – ikke bil. Færre biler er bra for både miljøet, trafikksikkerheten og folkehelsen, men erfaringer fra både Danmark og Nederland viser at flere som sykler vil føre til flere ulykker. 

Panelet var enig om at det er viktig å sette av areal i byene til disse trafikantene, og helst egne arealer. 

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland la vekt på kampen om arealene i byene: – Når flere skal gå og sykle, må vi tilrettelegge for egen infrastruktur. Det er kampen om plassen det handler om. Samtidig får vi inn nye kjøretøygrupper – lastesykler og elsparkesykler – som gir høyere fart og større trengsel. 

I byområder der fotgjengere og syklister skal prioriteres, må stat og kommune samarbeide tett. – Dette må løses ved byvekstavtaler, understreket Hovland. 

I tillegg er det viktig å jobbe med trafikantadferd.  

– De myke trafikantene er utsatt, sa UP-sjef Knut Smedsrud. – Mange går med hodetelefoner og blikket ned i mobilen. Vi kan ikke fjerne all risikofylt atferd, men vi kan skape tryggere omgivelser. Men å separere gående, syklende og kjørende er fortsatt det beste virkemiddelet vi har. 

Tre grep samtidig 

– Det finnes ingen quick fix, sa Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk. – Vi må tenke helhetlig og gjøre flere ting samtidig: regulere smartere, styrke holdningsarbeidet og tørre å ta opp debatter vi lenge har lagt til side, som å foreslå hjelmpåbud for syklister. 

– Hvorfor skal vi ikke spare tusen hodeskader i året? spurte Johansen. – Myten om at påbud fører til mindre sykling, er svekket. Nå er det på tide å tenke nytt. 

Vegdirektør Hovland mente hjelmpåbud bør være en del av det holdningsskapende arbeidet:  

 – Vi ønsker at hjelmen blir en selvfølge. Dette må inn som en del av det holdningsskapende arbeidet – ikke minst i møte med ungdom. Samtidig er det viktig at vi beholder sykkel som et attraktivt transportvalg. Overgangen må være smidig. 

Unge trafikanter med hjernen i utvikling 

Ungdom ble løftet frem som en særlig utsatt gruppe. Mange velger elsparkesykkel, lett MC og ATV som fremkomstmiddel. Smedsrud minnet om at hjernen ikke er ferdig utviklet: – Det handler om overmot, manglende erfaring og lite konsekvenstenkning . Derfor må vi lage regler og tiltak som tar høyde for nettopp det. 

Panelet var enige: Det er på tide å se nærmere på aldersgrenser og andre krav for både lett MC og ATV. Johansen tok til orde for å heve aldersgrensen for lett motorsykkel: – Det er uansvarlig at vi sender 16-åringer ut i 130 km/t på et kjøretøy med svært lite opplæring. 

– Det er vondt å lese ulykkesstatistikken for unge førere av lett MC, sa Smedsrud. – Vi må gjøre noe – og det haster. Her har også foreldre et stort ansvar. 

Hovland pekte på behovet for bedre opplæring, kontroll og tilsyn: – Det handler ikke bare om regelverk. Ungdom må få hjelp til å forstå trafikkmiljøet de beveger seg i der store krefter er i sving. Her spiller både skole og foreldre viktige roller. 

Et ansvar vi deler 

Trygg Trafikk mener at trygg ferdsel for de mest utsatte trafikantene må bli en større nasjonal prioritet – og en felles innsats. 

Dette var også en rød tråd gjennom flere av panelsamtalene:

Trafikksikkerhet kan ikke løses av én aktør alene. Det handler om samarbeid – mellom foreldre, skoler, myndigheter og fagmiljø. Sammen kommer vi nærmere nullvisjonen – med tryggere turer for alle trafikanter.