Barnas transportplan¹ legger tydelig vekt på at barn og unge skal hensyntas når fremtidens transportsystem og lokalsamfunn skal planlegges. Den bygger på innspill fra målgruppene, som sier at det som er viktig for dem er trygge skoleveier, miljøvennlig transport og bedre muligheter til å komme seg fram på egenhånd. Barn og unge skal ha muligheten til å være selvstendige trafikanter og leve aktive, trygge liv. Til tross for nedgang i hardt skadde og drepte over tid er barn og unge er en sårbar gruppe. Barn og unge har fremdeles behov for målrettede tiltak, som trygge skoleveier og systematisk trafikkopplæring.

Tiltak rettet mot barn og unge omfatter bl.a. trafikkopplæring i barnehager og skoler, videreutvikling av kursinnhold for barnehagelærer- og grunnskoleutdanningene og tiltak knyttet til sykkelopplæring for barn. Det er også flere fysiske tiltak for trafikksikre skoler og nærmiljøer. Hjertesone er et eksempel på et tiltak som har utviklet seg til å bli et viktig verktøy for bedre trafikksikkerhet rundt skoler. Samferdselsdepartementet legger til grunn at økt sikkerhet for barn og unge skal være et hovedinnsatsområde også i neste nasjonale tiltaksplan, og at intensjonene i Barnas transportplan følges opp i det tverrsektorielle arbeidet med tiltak.

Flere skal gå og sykle
Det er flere gode grunner til at flest mulig barn bør sykle eller gå til skolen og fritidsaktiviteter. Mindre foreldrekjøring reduserer biltrafikken, barna får viktig trafikktrening, og økt sykling og gange er positivt for folkehelse, klima og miljø. Fysisk aktivitet er bra for barns utvikling og helse. Det er et mål i seg selv at barn og unge er fysisk aktive, og det er derfor viktig å legge til rette for at de i større grad kan gå eller sykle i sin reisehverdag. Regjeringen viderefører derfor målet om at åtte av ti barn med skolevei opp til fire kilometer skal gå eller sykle til skolen.

Barns deltagelse og medbestemmelse
Barns behov og deres involvering i samfunnsplanleggingen er omtalt både i FNs barnekonvensjon, Norges grunnlov, plan- og bygningsloven, og rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (RPR-BU). Oppfølgingen av dette er varierende i planlegging av ny infrastruktur. Det er derfor viktig at de som planlegger og bygger tar hensyn til barn og unge og deres behov. Flere fylkeskommuner har tatt initiativ til å lage egne mobilitets- eller transportplaner for barn og unge.

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger løfter også dette perspektivet gjennom å utvide og konkretisere informasjonsplikten og inkludere barn og elever blant de som skal informeres (§14 og §17). Fra 2020 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha opprettet et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom (13-19-år), jf. kommuneloven § 5-12. Formålet er å bidra til å sikre bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker og prosesser som gjelder ungdom. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Videre er elevråd og lovpålagt organ i alle skoler. Kvar grunnskole og vidaregåande skole skal ha eit elevråd som er valt av elevane ved skolen(Oppl.l §10-5).

Trygg Trafikk får ørmerkede midler til å jobbe med Barnas transportplan. Tiltak som er gjennomført eller under arbeid er:

• Revidering og oppdatering av Barnas trafikklubb både for barnehage, skole og SFO
• Utvikling av fysiske læremidler til bruk i trafikkopplæring
• Rapport for hvordan trafikk- og mobilitetsopplæring kan samordnes og styrkes
• Hjertesone – inklusiv kartlegging fra TØI
• Opprettelse av Trygg Trafikk – UNG
• Nyhetsbrev til foreldre 0-18 år
• Kampanjemateriell

1. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20232024/id3030714/?ch=3#kap8-6