Veinettet

Dette mener Trygg Trafikk

• Økt bruk av møtefrie veier (to-/trefelts vei med midtdeler) fremfor firefelts motorveier. Høyere prioritering av fysiske trafikksikkerhetstiltak, drift og vedlikehold er god trafikksikkerhetspolitikk. Målet bør være «mer sikker vei for pengene».
• Staten må ta et økt ansvar for at fylkesveiene blir mer trafikksikre, og fylkeskommunene må selv prioritere dette arbeidet.
• Det er behov for tydeligere ansvarsfordeling, økt samarbeid og mer effektiv bruk av ressursene i veisektoren, både samlet sett og hos de ulike veieierne.
• Det bør etableres en nasjonal minstestandard (systematisk tilnærming) for drift og vedlikehold som også omfatter fylkesveinettet.
• Vegtilsynets ansvar bør utvides til å omfatte tilsyn på fylkesveinettet.

---

Ulike veikategorier har ulike utfordringer

Norge har 97 746 km offentlig vei. Av dette eier staten 10 676 km (riksveier) og fylkeskommunene 44 623 km (fylkesveier)¹. Resten er kommunale veier. Møteulykker er den største utfordringen på riksveier². På fylkesveier er det flere utforkjøringer, mens kommunale veier har en stor andel både utforkjøringer og fotgjengerulykker.  

Det er generelt høyere ulykkesrisiko på fylkes- og kommunale veier enn på riksveier². Dette må tas på alvor av nasjonale myndigheter.

Veieiers ansvar å tilby et sikkert veinett

Veistandard er en av flere medvirkende faktorer i mange dødsulykker. For perioden 2014–2023 er forhold knyttet til vei og veimiljøet vurdert til å være medvirkende faktor i 29 prosent av dødsulykkene³. Særlig var utforming av veiens sideterreng som skråninger, fjellknauser og trær faktorer som spilte inn. Manglende rekkverk er også påpekt som en medvirkende faktor.  

Trafikantene «skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom […]» (§ 3) og «avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare […]» (§ 6)⁴. Like fullt har veieier et ansvar for å tilby et tilstrekkelig sikkert og forutsigbart veinett. Veisystemet skal være tilrettelagt for sikrest mulig atferd og beskytte mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Dersom veinettet er for krevende, kan det bli for stor avstand mellom kravet til årvåkenhet og trafikantenes faktiske ferdigheter. Fysiske trafikksikkerhetstiltak samt drift og vedlikehold er viktige tiltak for å sikre et trygt veinett.

Ta bedre vare på veiene vi har

Generelt gir investeringer i riksveinettet kun et lite bidrag til reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken. Beregninger viser at de planlagte investeringene i riksveier (Statens vegvesen og Nye veier AS) i 2024 kun vil føre til 1,2 færre drepte og hardt skadde i gjennomsnitt per år⁵.

Fysiske trafikksikkerhetstiltak samt drift og vedlikehold har større effekt for å redusere antall ulykker. Langt flere veistrekninger bør sikres med midtdeler, forsterket midtoppmerking og/eller siderekkverk. Vedlikeholdsetterslepet er enormt og vil kreve store ressurser fremover. Driftsoppgaver som brøyting og strøing er også viktig for trygg ferdsel.

Gjeldende veipolitikk er at vi fremover skal «ta bedre vare på veiene vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må»⁶. Det varsles økt bruk av to-/trefelts vei med midtdeler (møtefrie veier) fremfor firefelts motorveier, og høyere prioritering av fysiske trafikksikkerhetstiltak, drift og vedlikehold. Dette er positivt for trafikksikkerheten.

Dødsulykker under veiarbeid

Bygging av nye veier, utbedring av eksisterende veier og vedlikeholdsarbeid kan også medføre risiko for ulykker. En analyse av dødsulykker i forbindelse med veiarbeid viser at i perioden 2010–2020 omkom 42 personer⁷. Særlig myke trafikanter var utsatt (52 prosent av dødsulykkene). Analysen avdekket blant annet behov for bedre arbeidsvarsling av omkjøringsveier og bedre håndtering av risiko forbundet med store kjøretøy – særlig hvor det ferdes myke trafikanter.

Behov for bedre organisering, styring og tilsyn

Riksrevisjonen har rettet sterk kritikk mot styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet på norske veier i perioden 2015–2022, blant annet innen mål- og resultatstyring, planlegging, kontraktsutforming- og oppfølging, internkontroll og forbedringsarbeid⁸. Kostnadene til drift og vedlikehold av både riks- og fylkesveier har økt betydelig, uten at disse har blitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere. 

Vegtilsynet utfører tilsyn med riksveinettet (Statens vegvesen og Nye veier AS). Områder der risikoen for svikt i systemet og konsekvens i form av ulykker er størst, skal prioriteres⁹.  

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet er Vegtilsynet i gang med å utrede krav til styringssystem for å sikre trafikksikkerheten på riksvei samt utarbeide en forskrift for å tydeliggjøre hva som ligger i et slikt krav¹⁰. Vegtilsynet skal også a utrede en hjemmel for å kreve samme styringssystem for fylkeskommunene på fylkesveiene.

Kilder

1. Opplysningsrådet for veitrafikken (u.å.) Veinettet. Hentet fra: https://ofv.no/politikk/veistandard-2-0 
2. Trafikksikkerhetsutvikling 2022 – Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025 (2023). Hentet fra: https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/trafikksikkerhetsutviklingen-2022.pdf  
3. Statens vegvesen (2024). Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken 2023. Rapport 1014. Hentet fra: https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/3166609 
4. Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) (2003). Vegtrafikkloven – vtrl (LOV-1965-06-18-4). Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-4/ 
5. Samferdselsdepartement (2023). Prop. 1 S (2023–2024). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): For budsjettåret 2024. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20232024/id2997735 
6. Regjeringen (2024). Nasjonal transportplan 2025–2036. (Meld. St. 14 (2023–2024)). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20232024/id3030714/ 
7. Statens vegvesen (2023). Temaanalyse av dødsulykker i forbindelse med arbeid på og ved vei. Basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker i veitrafikken 2010–2020.(Statens vegvesens Rapporter 919). Hentet fra: https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/3071824 
8. Riksrevisjonen (2023). Kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Dokument 3:11 (2022−2023). Hentet fra: https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/NO-2022-2023/drift-og-vedlikehold-av-riks–og-fylkesveier.pdf 
9. Vegtilsynet (u.å.) Tilsyn. Hentet fra: https://vt.no/tilsyn 
10. Samferdselsdepartement (2023). Statsbudsjettet 2023 – Supplerende tildelingsbrev nr. 2 – Krav til styringssystem på vei. Oppdrag nr. 1/2023. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/67c4dfbfc4534cc185724a5f9e46e64c/vt-supplerende-tildelingsbrev-nr.-2-krav-til-styringssystem-pa-vei.pdf