Fagmøte: Skjerm i bil – til hjelp eller besvær?

Fysiske knapper for å styre enkle funksjoner er i dag stort sett erstattet av berøringsskjermer. Mer kompliserte oppgaver som å taste inn en adresse underveis fikser vi også der.
17. februar 2025
Det var det, da. Ny forskning viser at multitasking påvirker atferden vår negativt bak rattet. Når vi må ta blikket bort fra veien i flere sekunder for å skifte radiokanal på skjerm, kjører vi mange meter «i blinde». Hvordan påvirkes oppmerksomheten vår og hvilke sikkerhetskriterier finnes for å designe disse skjermene? Og hva med bilførerne – har de nødvendig kompetanse for å bruke systemene?
Først noen funn
Ann-Helen Hansen fra Trygg Trafikk innledet fagmøtet med å presentere funn fra en opinionsundersøkelse om bruk av skjerm i bil. Denne får vi utført årlig. Hva er folks holdninger, hvor ofte bruker de skjerm og til hvilke funksjoner?
På en vanlig kjøretur som varer i 30 minutter eller mer, oppgir 45 prosent at de bruker berøringsskjerm hver gang eller nesten hver gang, mens 34 prosent bruker den av og til. Når vi spør i hvilken grad skjermen gjør dem mer uoppmerksom under kjøring, mener 41 prosent at den i stor grad gjør det, og hele 62 prosent synes det er problematisk at de må ta blikket bort fra veien.
Når det gjelder opplæring i bruk av bilens teknologi blant folk som har kjøpt ny bil de siste 7 årene, har 41 prosent fått personlig gjennomgang av forhandler,
6 prosent har fått tilsendt film med demo, 2 prosent har fått film og personlig demo, 45 prosent svarer nei – og 6 prosent husker ikke.
Farlig komplisert remapping
Det mest krevende vi gjør på skjerm i bil under kjøring, er å taste inn en adresse. Dagfinn Moe fra SINTEF ga oss innblikk i hvordan hjernen sliter når vi prøver å følge med på både trafikk og skjerm, såkalt remapping. Det er to vidt forskjellige verdener som krever full oppmerksomhet, og jo lenger vi holder blikket på skjermen for å løse oppgaven – i mange omganger, desto mindre oversikt har vi over det som skjer på veien. Forskning viser at vi strever med å løse oppgaver på skjerm og kan sånn sett være katastrofalt farlige bak rattet, ifølge Moe. Her kan du dykke i rapporten fra SINTEF
Stalltips: Tast inn adressen før du kjører.
Neppe påvirkning fra Norge
Stein-Helge Mundal fra Statens vegvesen snakket om hvilke muligheter Norge har for å påvirke utforming av skjerm i bil. Han viste til oversikt over hvem som avgjør hva når det gjelder krav til kjøretøy og reguleringer i bilbransjen. Driverne for produsentene er innovasjon og profitt, og reguleringer skal først settes i kraft hvis myndigheter anser det som nødvendig.
Norge er med i en rekke internasjonale avtaler og interesseorganisasjoner som i større eller mindre grad kan påvirke avgjørelser som gjelder trafikksikkerhet (EØS, UNECE m.fl.) Vi ligger i tet når det gjelder trafikksikkerhet, men uten en eneste nasjonal bilprodusent blir vi nok ikke hørt i denne sammenheng.
Smartere biler – flere bulker
Ifølge Therese Hofstad-Nielsen fra Fremtind Forsikring bulker vi mer og mer selv om nye biler blir stadig smartere. Antall skader i forhold til forsikrede biler har steget fra 24 prosent i 2021 til 31 prosent(!) i 2024. Hypotesen internt har vært at skjermene krever for mye oppmerksomhet, og det er faktisk de som har mye skyld i skadene. Skadene inntreffer stort sett i lav fart, men trafikkbildet endrer seg raskt for den som ikke følger med. Antakelig overvurderer vi evnen til å gjøre to ting på en gang, ifølge Hofstad-Nielsen. Selv ting som står stille, blir et problem når oppmerksomheten er rettet mot skjermen. Ferske bilførere utpeker seg i statistikken – sammen med den eldre garde. Fremtind har ikke sett noen forskjell på kjønn.
Avansert teknologi og (in)kompetente brukere
Sistemann ut var Bård Morten Johansen fra Trygg Trafikk som delte refleksjoner omkring trafikantenes kompetanse og behov for opplæring om bilens funksjoner. I tillegg til enkle funksjoner som å velge musikk, rommer disse skjermene avansert teknologi som skal redusere risiko for ulykker og skader, såkalt førerstøttesystemer. En kjørefeltassistent kan for eksempel gripe inn og holde kjøretøyet innenfor eget kjørefelt dersom fører ikke følger med på plassering i veibanen. Visse funksjoner kan deaktiveres – innstillinger fra fabrikken passer ikke alltid så godt for lokale vær- og veiforhold.
Mange av dødsulykkene skyldes manglende dyktighet hos føreren. Hvor godt setter vi oss inn i bilens teknologi før vi ruller av gårde? Tar vi litt lett på det? Cirka 70 prosent lærer seg nye systemer gjennom praktisk erfaring – instruksjonsbøker står altså ikke øverst på listen. Bilforhandlere har ingen strategi på å formidle denne kunnskapen, så vi må finne kanaler som effektivt formidler kunnskap om systemene slik at de ikke slår negativt ut på trafikksikkerheten.
Det kom gode spørsmål fra publikum underveis, blant annet til Dagfinn Moe om konkrete tips til hvordan kjøreturen kan bli tryggere:
– Hold kursen, farten og bruk blinklys på riktig tidspunkt.
Så enkelt kan det sies. Når du kjører bil, så kjør bil.
Neste fagmøte er torsdag 8. mai 2025. Interessert? Her kan du melde deg på nyhetsbrev slik at du får invitasjon.