Fagmøte: Hvordan skape trygge skoleveier og nærmiljøer?

16. desember 2024

Det ønsket vi å belyse med forskning og innspill fra fagfolk en tidlig morgen i desember. Trygge skoleveier og nærmiljø skjermet mot biltrafikk, står sentralt når barnas sikkerhet vurderes. Men vel så viktig er kunnskap om hvordan barn beveger seg i trafikken, og hvordan de kan forstå risiko for å ta trygge valg.

Hva vet vi om barns reisevaner?

Susanne Nordbakke fra Transportøkonomisk institutt innledet med å slå fast at hverdagen har endret seg dramatisk for barn de siste 40–50 årene. Flere barn går i barnehage enn på 1980-tallet og deltar på fritidsaktiviteter flere ganger i uken (kamper i helgene). Vi voksne organiserer i høyt tempo og er ofte selv til stede på aktiviteter uten å ha noen praktisk funksjon der. Stramme ukeplaner går på bekostning av barnas frilek, og er først barna ute på egen hånd, beveger de seg ikke så langt som for noen tiår siden. Naturlige lekeområder har blitt redusert grunnet fortetting i boligområder, og trafikken har økt. Foreldre bekymrer seg mer og vegrer seg for å slippe barna av syne.

Foreldre kjører hit og dit

I 1979 ble 3 prosent av barna kjørt til skolen. Så skjedde det noe på 2000-tallet. I 2013 var andelen 24 prosent. Basert på tall fra den siste barneRvU-en, anslår Nordbakke at skyss til skolen er i snitt 20 prosent. På topp tre i en undersøkelse blant foreldre som kjører barna sine (Opinion 2022), svarte respondentene at

1) trafikken gjør det farlig å gå og sykle (38 %)

2) skolen ligger på veien til mors/fars arbeid (36 %)

3) det er for langt å gå eller sykle (35 %)

Spesielt mye kjøring til fritidsaktiviteter 

Når det gjelder organisert fritid, lurer tidsklemma i bakgrunnen. «Det er for langt å gå eller sykle.» Det svarte 34 prosent av foresatte i en undersøkelse om grunner til å kjøre barn (6–12 år) til fritidsaktiviteter i Bærum (2020). 28 prosent svarte at kjøring var raskeste og enkleste måten, og en like stor andel mente at kollektivtransport ble for komplisert (bytter/lang avstand).

Ifølge Reisevaneundersøkelsen 2020 foretrekker en svært høy andel foresatte å kjøre barna sine til og fra fritidsaktiviteter, opp mot 70 prosent på enkelte. Først og fremst av praktiske grunner (har flere barn som deltar hyppig, på likt og ulikt), trafikksikkerhet spiller en mindre rolle. Med skyss til og fra det meste lærer barna tidlig at slik skal det være. Den trenden ønsker myndighetene å snu både av miljø- og helsemessige årsaker. 19 prosent av 8-åringer har overvekt eller fedme, ifølge Barnevektstudien. Gaming og sosiale medier er blitt en stor del av barns hverdag. Da gjelder det å legge til rette for at barna selv får lyst til å bruke kroppen aktivt daglig. Det må være både trygt og trivelig.

Hjelp til å forstå risiko

Tone Helstad Glomsrud fra Trygg Trafikk viste til god erfaring med å la barn snakke om skoleveien sin etter å ha søkt den opp på nettet. Da får de god oversikt og finner raskt ut hvilke hindringer de må være oppmerksomme på. Hekker, utkjøringer og veier de må krysse – hva kan skje der? Hvorfor? Når og hvordan? Å få i gang en slik samtale med barn kobler dem på. De blir interessert og synes det er gøy å diskutere ulike situasjoner med hverandre – uten å bli fortalt hva som er riktig. For det er ingen fasit på hvordan vi opplever risiko. Vi må hjelpe dem til å forstå hvorfor de skal senke farten før den hekken. Inkluder barna, styr samtalen, men la barna reflektere. Den samtalen er som et «forarbeid» til å gå ut, gjennomføre og erfare selv for å utvide forståelsen.

Grønn, gul og rød risiko 

Kan vi koble ord med noe visuelt, husker vi bedre. Trafikklys funker fint for å forstå risiko: Grønt har lav risiko, gult er middels risikabelt og rødt betyr fare. Kanskje er en situasjon oransje? La barna reflektere og diskutere – Thea mener den er grønn! «Hvorfor tenker hun annerledes enn meg?»

– Unger justerer seg etter hverandre. Det har større effekt at en medelev utvider risikoforståelsen enn at en voksen gjør det, ifølge Glomsrud.

Like fullt er det viktig at vi voksne – foresatte, besteforeldre, lærere og FAU-helter – snakker med barna om det vi ser ute på tur. Barna er «eksperter» på eget nærmiljø, oppdag ting sammen og la dem få tid til å undre seg. Da husker lille Ole poenget med å holde i tauet når flokken hans går langs den store veien.

Trygge skoleveier i vakre Sortland

Kristoffer M.P. Lagesen koordinerer trafikksikkerhetsarbeidet i Sortland kommune, med et spesielt hjerte for trygge nærmiljøer rundt de sju skolene – også kalt hjertesoner. Han er midt i prosessen med å legge til rette for mindre bilkjøring og mer gåing og sykling, og mange aktører bidrar: FAU, elever, foreldre, skoleledelsen og kommunen med flere. Ifølge Lagesen forstår de prosjekt Hjertesone som en fordeling der ti prosent dreier seg om fysiske tiltak som en droppsone, resten er holdningsskapende arbeid. Elever og foresatte må styre prosjektet som er langsiktig, nettopp på grunn av at nye elever stadig kommer, mens andre går. 

Masakråke med lure knep i ermet 

Lagesen har en hovedfunksjon i hvert hjertesoneprosjekt: Å følge opp alle involverte. Ingen liten jobb, men avgjørende for at engasjementet ikke dør ut, uten å stresse eller tre ting over hodet på folk. Det funker ikke, ifølge Lagesen.

– Morsomme aktiviteter kan skape gull av gråstein. Det gir fantastiske resultater og endrer holdninger – selv hos den mest negative kritikeren. Alle må med!

Tips for å komme i gang 

Hver eneste hjertesone må tilpasses lokalt, og her finner du gode eksempler til inspirasjon. Ta gjerne kontakt med Kristoffer M.P. Lagesen eller lokalkontoret vårt i ditt fylke.

---

Neste fagmøte er 13. februar 2025. Interessert? Her kan du melde deg på nyhetsbrev slik at du får invitasjon.