Saksgang – farlig eller vanskelig skolevei
Eleven eller foreldrene kan søke om gratis skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei. Retten til skyss er individuell. Barn har rett til å bli hørt saker som omhandler dem og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
Noen kommuner velger på eget initiativ å gjøre generelle vurderinger av om skoleveier er særlig farlige eller vanskelige. Grunnene til det er at det letter behandlingen av enkeltsakene og fordi det oppleves som enklere å sammenligne veiene og foreta en ensartet vurdering. Kommunen vurderer skoleveien og grunngir om denne til vanlig kan ansees som særlig farlig eller vanskelig eller ikke, for alle elever eller for noen elever (vanligvis de yngste), for hele året eller deler av året. Kommunens vurdering bør gjøres kjent for foreldrene på de aktuelle skoler.
Momentene og begrunnelsen i denne generelle vurderingen kan være til nytte hvis det kommer søknader. Det er imidlertid viktig å være klar over at vedtak om skyss etter opplæringsloven §7-1, herunder vurdering av om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, alltid må være individuell, dvs. ett vedtak for hvert barn, med individuell begrunnelse.
Foreldrene må ta utgangspunkt i eget barn og sende en begrunnet søknad om gratis skoleskyss. De bør kontakte kommunen eller skolen om hvem søknaden skal sendes til. Søknaden bør inneholde beskrivelse av de konkrete trafikkforholdene (objektiv vurdering) og en begrunnelse for hvorfor skoleveien er særlig farlig eller vanskelig for deres barn ut fra alder, forutsetninger og eventuelle andre relevante forhold som nedsatt funksjonsevne eller sykdom (subjektiv vurdering).
Kommunen skal behandle søknaden og fatte vedtak i henhold til forvaltningsloven. Vedtaket skal gjelde den konkrete eleven det er søkt for, og vurderingen av om en strekning er særlig farlig eller vanskelig må knyttes til den aktuelle eleven. Innvilget skyss for ett barn gir derfor ikke automatisk rett til skyss for søsken. Foreldre kan i utgangspunktet søke om gratis skoleskyss hele året.
Alle vedtak skal som hovedregel begrunnes, og alltid dersom søknaden avslås. Vedtaket med begrunnelse sendes til foreldrene. I informasjonen om vedtaket skal det også opplyses om at klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt.
Foreldrene kan klage på vedtaket. De kan imøtegå begrunnelsene fra kommunen og eventuelt komme med flere opplysninger de mener er aktuelle. Klagen kan gjelde både innholdet i vedtaket og saksbehandlingen. Klagen på vedtaket sendes til den som har fattet vedtaket innen 3 uker fra vedtaket er mottatt.
Kommunen plikter å opplyse saken, det vil si å vurdere alle punktene i klagen og om nødvendig foreta undersøkelser eller innhente opplysninger og vurderinger fra andre. Dersom kommunen fastholder sitt vedtak, sender kommunen klagen til statsforvalteren for klagebehandling.
Statsforvalteren skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og ta hensyn til eventuelt nye omstendigheter. Statsforvalteren fatter det endelige vedtaket eller de kan oppheve kommunens vedtak. Statsforvalteren kan også sende vedtaket tilbake til kommunen som dermed må behandle søknaden på nytt.